PrintFriendly and PDF

Galba, Otho og Vitellius

 

 

 

 

  

 

Etter opprøret mot Nero, som Galba medvirket aktivt i, fulgte 3 keisere som fikk svært kort tid på tronen. Perioden blir kalt firekeiseråret. Den fjerde av disse, som overtok keisertronen den 1. juli i 69, omtales i eget kapittel.

Servius Galba, født Servius Sulpicius Galba i år 3 f.kr. og død 69 e.kr.

Galba fungerte som keiser i 8 måneder, fra 8.  juni 68 til 15.  januar 69.

Misnøyen med Nero hadde spredt seg til hele Romerriket og det var fraksjoner i flere provinser som planla attentat, deriblant Spania, der Galba var guvernør. Han ble ansett som en ambisiøs og lojal aristokrat og han hadde tjenestegjort i ulike stillinger under Tiberius, Caligula og Claudius før Nero kom til makten. En viktig årsak til Galbas karriere skyldes nok at han under sin oppvekst ble adoptert av Augustus hustru og Tiberius mor, Livia.

At Galba ble utpekt til keiser har sammenheng med det kaoset som oppsto rundt opprøret mot Nero. Pretorianerprefekten Sabinus fikk overtalt pretorianergarden til å vende Nero ryggen og støtte opp om valget av Galba som ny keiser. Da Nero ble erklært fredløs, flyktet og tok sitt eget liv 9. juni 68, ble Galba den 8. juni utpekt til keiser, mens han fremdeles satt i Spania. Hans inntog i Roma fant sted i oktober.

Galba tok en rekke svært uheldige beslutninger og fikk raskt pretorianergarden mot seg. Hans etterfølger, Otho, lovet pretorianergarden belønning dersom den bidro til at han overtok keiserrollen. Dette førte til at Galba ble drept i Roma, i full offentlighet, den 15. januar i 69.

Samtidig, langt nord i Germania, er det i ferd med å bygge seg opp et opprør mot Galba, på grunn av hans dårlige behandling av den germanske legionen. Omtrent på samme tid som pretorianergarden i Roma utpeker Otho til keiser, utroper legionærene i Øvre Germania sin leder, Vitellius, til keiser.

 

Imperator Marcus Otho Caesar Augustus, født  Marcus Salvius Otho, den 25. april i  år 32 og død 16. april 69.

Otho var keiser fra 15. januar 69 til 16. april samme år.

Otho var guvernør i Lustiana, det som i dag utgjør det som i dag er Portugal, bortsett fra områdene helt nord. Han fulgte med Galba til Roma i oktober 68. Da pretorianergarden valgte å fjerne Galba, var det Otho som pekte seg ut som hans etterfølger. Han fikk keisertittelen den 15. januar, med det feiende, flotte navnet Imperator Marcus Otho Caesar Augustus!

Som vi allerede vet, hadde legionærene i Øvre Germania utropt Vitellius til keiser. Hærene møttes i slaget ved Bedriacum (nå Cremona, sørøst for Milano) den 14. april 69. Othos hær tapte. Han var selv ikke til stede under slaget. Da han to dager senere fikk informasjon om utfallet valgte han å ta sitt eget liv.

 

Aulus Vitellius Germanicus Imperator Augustus, født Aulus Vitellius, den 24. september i år 15 og død 22. desember 69.

Vitellus var keiser fra 16. april til 20. desember 69.

Vitellius var general og leder av legionene i det nordre Germania. Han marsjerte sørover mot Roma og møtte Othos hær i slaget ved Bedriacum. Også han tok et feiende flott keisernavn, men gleden ble svært kortvarig.

Legionene i Judea ønsket deres hærfører, Vespasian, til keiser og fikk støtte fra Syria, Egypt og Pannonia. Pannonia utgjorde det som i dag er Østerrike, Ungarn og flere av landene på Balkan. Vespasian gikk mot Roma. Enda en gang skulle Vitellius hær utkjempe et slag ved Bedriacum, men denne gang ble utfallet annerledes. Slaget sto i oktober og Vespasian ble den ubestridte seierherre. Når hæren ankommer Roma 20. desember, tas Vitelius til fange. Han blir torturert, drept og kastet i Tiberen.

 Endelig fikk Roma en keiser som sørget for stabilitet og økonomisk vekst, Vespasian!

 

Forgjenger

Nero

Galba – Otho – Vitellius

69

Arvtakere

Vespasian