PrintFriendly and PDF

 

Hadrian

Caesar Publius Aelius Traianus Hadrianus Augustus, født Publius Aelius Traianus Hadrianus, 24. januar 76 og død 10.juli 138.

Keiser fra 10. august 117 til 10. juli 138. Hadrian var den tredje keiser i det Nervan-Antoninske dynasti.

 

Hadrians far, Aelius Hadrianus var keiser Trajans fetter. Da foreldrene døde da han var 10 år gammel, tok hans grandonkel hånd om ham. Farens familie kom fra Adrian i Venetoregionen i Italia. Derav navnet Adrian, eller Hadrian, og Adriaterhavet. Familien flyttet til Spania og Hadrian vokste opp i Baetika, området som nå heter Andalucia. Hadrian var levende opptatt av gresk filosofi og var den første keiser som anla skjegg, etter forbilde av de greske filosofer.

 

Det kom til heftige diskusjoner, både i Senatet og blant folk flest, om utnevnelsen av Hadrian som Trajans etterfølger. Noen mente at det var Plotina, Trajans hustru, som hadde jukset litt med “adopsjonspapirene” etter ektefellens død på Cecilia. Hadrian ble, som vi vet, keiser. Motstanden ble slått hardt ned, flere motstandere ble henrettet deriblant fire tidligere konsuler.

Hadrians mur

Hadrian oppnådde aldri særlig høy popularitet i Senatet, heller ikke i hæren. Hans “utenrikspolitikk” var totalt annerledes enn Trajans. Mens forgjengeren drev en aktiv ekspansjonspolitikk, valgte Hadrian å konsolidere og faktisk redusere riket i omfang. Han mente at riktet ble lettere å forsvare dersom grensene gikk tilbake til det mer “normale”. Derfor kalte han tilbake troppene fra de nyvundne områdene i øst og ekspansjonen i Nord-Afrika, Germania og Britannia stoppet opp. For å sikre stillingen i Britannia begynte han, etter et besøk i 122, å bygge en 120 kilometer lang forsvarsmur tvers over øya. Hadrians mur kan fremdeles sees nord i England.

 

Hadrian reiste mye i sin regjeringstid og besøkte de fleste provinser i løpet av sine 21 år på tronen. Han må ha vært svært opptatt av å styre riket, helt ned til minste detalj.

Under sitt besøk i Judea på begynnelsen av 130-tallet oppsto det et nytt opprør, under ledelse av Simon bar Kokhbas. Hadrian hadde lenge snakket om å gjenreise Jerusalem etter Romernes ødeleggelse av byen i år 70. Det syntes nok jødene var greit, men det var slett ikke greit at han hadde planer om å omdøpe byen til Aelia Capitolina! Opprøret ble slått ned og mange ble drept eller tatt som slaver. Resten ble drevet i landflyktighet. Det skulle gå omtrent 1.800 år før jødene igjen fikk et hjemland, ved opprettelsen av staten Israel i 1948!

 

Modell av Pantheon – Alle guders tempel

Hadrian var, som flere keisere, en stor byggmester. Blant de mest kjente er Pantheon, Hadrians mausoleum og Hadrians villa. Pantheon, som betyr Alle guders tempel, ble kanskje påbegynt av Trajan. Det er den norske forskeren Lise Hetland som har reist tvil om det var Hadrian som begynte gjenoppbyggingen av dette tempelet, fordi hun for noen år siden fant murstein datert år 114 til 116 i murene, altså før Hadrian ble keiser i 117. Det som imidlertid er sikkert, er at tempelet opprinnelig ble reist av Agrippa, på ordre fra keiser Augustus i 27 til 25 f. kr.. Det brant ned i år 80.

På frisen over den greske forhallen står det: M AGRIPPA L F COS TERTIUM FECIT, som betyr: Marcus Agrippa, sønn av Lucius, bygde dette i sitt tredje konsulat. Det er et av de best bevarte antikke byggverk. En viktig grunn til dette, er at tempelet i 609, under pave Bonifatius IV, med keiser Fokas i Konstantinopels velsignelse, ble omgjort til en kirke. Den ble kalt Santa Maria ad Martyres, Mariakirken til alle martyrer. Feiringen skal ha skjedd den 13. mai i 610, da man kjørte inn 28 vognlass med likrester fra katakombene utenfor byen og gravla dem under gulvet i store badekar fra termene. Siden ble denne hendelse feiret hvert år og ble derfor et yndet valfartssted for pilegrimer. Fordi det var lite mat i Roma på denne tiden av året, og fordi det allerede var mange kirkelige feiringer på våren, ble det senere besluttet å flytte feiringen til 1. november av pave Gregor III. Dette ga senere grunnlaget for vår egen Allehelgensdag.

De fleste templer i Romerriket var bygget opp på gresk vis med søyler rundt et lukket rom (cella). Her inne sto guden eller gudene og det var kun prestene som hadde tillatelse til å gå inn. Slik var det ikke i Pantheon. Høyst sannsynlig benyttet Hadrian dette tempelet som en form for høyesterett, der han selv satt, enten under hullet i midten av rotunden, eller i apsis, og dømte i viktige saker. Flere modeller fra det antikke Roma finner du på denne nettadressen: http://www.maquettes-historiques.net.

 

Matidia

 

Sabina

Hadrian lot også bygge et tempel til sin svigermor, Matidia, som han hadde et svært godt forhold til. Dette i motsetning til sin hustru, Vibia Sabina, som han visstnok ikke kunne fordra. Det er ikke mange forunt å guddommeliggjøre sin svigermor, men det gjorde altså Hadrian, ved å bygge et tempel til hennes ære. Dette tempelet sto der kirken Santa Maria in Aquiro nå ligger.

 

 

 

Antinous

 

Foruten å forgude sin svigermor og mislike sin hustru, elsket Hadrian den unge og vakre Antinous. Han fulgte etter sigende med Hadrian på alle hans reiser rundt om i riket, deriblant til Judea og videre til Egypt i oktober 130. Under uklare omstendigheter druknet Antinous i Nilen. Hadrian skal ha blitt svært fortvilet over sin elskers død og den grenseløse sorgen ble markert på all mulige vis. Det ble reist statuer av Antinous over hele Romerriket, medaljer ble preget, festivaler ble feiret til hans ære og et tempel ble bygget i Bitynia (ved Svartehavskysten i Lilleasia, ikke langt fra Bosporos).

 

 

I år 136 begynte Hadrians helse å svikte. For unngå en lignende situasjon som når han selv arvet tronen, ønsket han i god tid før sin død å utpeke sin etterfølger. Valget falt, til manges overraskelse, på Lucius Ceionius Commodus. De som opponerte mot denne beslutningen ble tvunget til selvmord, deriblant hans egen svoger og fremstående konsul, Lucius Julius Ursus Servianus. Commodus hadde imidlertid dårlig helse og døde 1. januar 138, bare 30 år gammel.

Da utpekte han den høyt respekterte senatoren, Antoninus Pius, til sin adoptivsønn og etterfølger.  Betingelsen var at han i sin tur skulle utpeke Hadrians to nevøer, Marcus Aurelius og Lucius Verus, til arvinger. Lucius Verus var sønnen til Commodus.

 

Hadrians villa

Hadrian trakk seg etter hvert tilbake og bygget det vi i dag kjenner som Hadrians villa i Tivoli, utenfor Roma. Hageanleggene er fremdeles et vakkert syn, snart 2.000 år etter at de ble anlagt. Ta gjerne en dagstur ut til Tivoli hvis du er i Roma over noen dager. Om han ikke akkurat abdiserte, trakk han seg vitterlig tilbake som regent på slutten av sitt liv, og lot adoptivsønnen Antoninus Pius overta styringen. Han var syk og svært nedtrykt. Flere ganger forsøkte han å ta sitt eget liv, men dette ble avverget av tjenerstaben.

 

 

 

Da han døde, 10. juli 138, var det sterke krefter i Senatet som mente at Hadrian ikke skulle guddommeliggjøres, men sørge for såkalt damnatio memoriae, dvs. erindringens fordømmelse. Takket være iherdig innsats fra adoptivsønnen Antoninus Pius ble ikke dette noe av. Hans aske ble det første året oppbevart i byen Puteoli i Campania, men ble så flyttet til mausoleet han selv hadde latt bygge og som Antoninus Pius sørget for å ferdigstille. Hadrians mausoleum er i dag kjent som Castello Sant Angelo, eller Engleborgen.

 

Forgjenger
Trajan 

 

Hadrian

117 – 138

Arvtaker
Antoninus Pius