PrintFriendly and PDF

Pertinax og Didius Julianus

Imperator Caesar Publius Helvius Pertinax Augustus, født Publius Helvius Pertinax, 1. august 126 og død 28. mars 193.

Keiser fra 1. januar 193 til 28. mars 193 

Pertinax satt ikke mange månedene på tronen, ei heller hans etterfølger. Pertinax kom fra enkle kår, sønn av en frigitt slave, og fungerte først som lærer i grammatikk. Senere søkte han seg over i hæren og gjorde karriere i den grad at han til slutt endte opp som kommandør for en legion. Deretter gikk veien videre til konsul og senere prokonsul av Afrika. I 189 utpekte Commodus ham til styrer av byen Roma. Han var vel ansett i Senatet og før han ble keiser var han såkalt princeps senatus (senatspresident). Dette kan være en medvirkende grunn til at opprørerne, som sørget for å fjerne Commodus, valgte ham til keiser.

 

Pertinax forsøkte å få en skakkjørt statskasse på rett kjøl. Ett av tiltakene, som førte til hans fall, var å redusere lønningene til pretorianergarden. Mens han oppholdt seg i Ostia, ute ved kysten, vest for Roma, fikk han nyss om at pretoriagarden var i ferd med å innsette senatoren Sosius Falco som keiser. Pertinax dro straks tilbake til Roma og fikk avverget dette. Noe senere var det fraksjoner av pretorianergarden som gjorde opprør og forsøkte å innta keiserpalasset. Pertinax forsøkte å slå ned opprøret, men falt i kampen den 28. mars 193, bare 87 dager etter sin innsettelse.

 

Keiser Didius Julianus, født Marcus Severus Didius Julianus, 30. januar 133 og død 1. juli 193.

Keiser fra 28. mars 193 til 1. juni 193.

Etter Pertinax fall forsøkte pretorianergarden å selge keisertittelen til høystbydende. Den “heldige” kjøper ble Didius Julianus. Flere reagerte på denne utnevnelsen og flere rivaliserende interessenter til tronen gikk mot Roma: Pescennius Niger fra Syria, Clodius Albinus fra Britannia og Septimius Severus fra Pannonia, oppe ved grensen mot Donau.

Septimius Severus hadde kortest vei og vant “konkurransen”. Pretoriagarden hadde ikke noen sterke bånd til Didius Julianus og så ikke hensikten med å forsvare keiseren da han forsøkte å barikadere seg i keiserpalasset. De støttet Septimius Severus og Didius Julianus ble halshugget 1. juli 193.

Hvor mye Didius Julianus betalte for keisertittelen under auksjonen i mars er kanskje underordnet når sluttsummen ble et avkappet hode bare et par måneder senere!