Print Friendly, PDF & Email

Arkitektur i antikken

Noen har engang sagt at Hellas skapte den europeiske kultur, men det var Roma som videreformidlet den. Dette gjelder ikke minst arkitektur. De greske templer, med sine søyler og peristyler, finner vi igjen i den romerske byggestil. Vi aner umiddelbart likheten mellom Parthenontempelet på Akropolis i Aten og forhallen til Pantheon i Roma.  

 

Arkitektur i antikken 1
Parthenontempelet i Aten (© KF-arkiv)
Arkitektur i antikken 2
Pantheon i Roma
 

 

 

 

 

 

«Arkitektur, det er ord i stein det”, sier professor Thomas Thiis- Evensen. Da mener han ikke inskripsjonene på frisene, som vi f.eks. ser på fronten av Pantheon i Roma. Han mener at arkitektur er et visuelt uttrykk som har til hensikt å formidle noe. Romerne skapte monumentale byggverk, ikke bare i Roma, men i alle de deler av verden de okkuperte. Bygningene var uten tvil ment som maktsymboler.

Romerske byggestiler
Romersk arkitektur var dessuten inspirert av etruskerne. Buen og hvelvet er en romersk konstruksjon. Buen ble benyttet som et bærende element. Se nøye på ytterveggene i Pantheons rotunde. Her ser du buen som forsterkende element benyttet i teglstenskonstruksjonene.

→Klikk her for å lese mer om den romerske buen.

I gresk arkitektur var arkitraven, eller epistylet, mer fremtredende. Ordet betyr hovedbjelke og er den liggende bjelken som hviler rett på søylekapitelene, slik du ser det i fronten på Parthenontempelet og Pantheon.

Arkitektur i antikken 3
Klassiske greske søyler

Romerne arvet søylene fra grekerne. De tre klassiske søylene er de:
– Doriske
– Joniske
– Korintiske 

Grekerne var svært opptatt av skjønnhet, balanse og harmoni. Det skulle være et visst forhold mellom søylens høyde og bredde. De tre søylene  ble utviklet i epoken 600 til 400 f.Kr., i den rekkefølge som på bildet til venstre.

Den doriske søylen illustrerer styrke, dvs. det maskuline. Den joniske illustrerer skjønnheten i en moden kvinne, mens den korintiske den fullkomne skjønnhet i en ung kvinne, senere assosiert med jomfruen.
I noen sammenhenger har søylene følgende betydning: Dorisk = styrke, jonisk = visdom, korintisk = skjønnhet.

I tillegg utviklet romerne selv en søyle som er en kombinasjon av jonisk og dorisk, som har fått betegnelsen kompositt. På den høyeste veggen i Colosseum kan du se eksempler på alle de fire søyletypene.

Slottet og Universitetet i Oslo har joniske søyler.

Les mer om:

 

Les også om andre tidsepoker: