PrintFriendly and PDF

Barokken i Roma

San Carlo Quattro Fontane

 

Roma er barokkens hovedstad. Barokken er navnet på en stilart, men er også betegnelsen på en epoke. Barokken knyttes til 16- og 1700-tallet. Selve begrepet oppsto ikke før på 1800-tallet og det er noe usikkert hva som er opphavet. Det antas å komme fra ordet barocco, som betyr ujevn perle. Til å begynne med var det ment nedsettende, fordi stilarten av mange ble oppfattet som prangende og vulgær, sammenlignet med den rene og harmoniske renessansestilen.

 

Kirken Santa Maria Quattro Fontane er tegnet av den store barokkarkitekten Borromini. Den ligger i krysset mellom Via 20. Settembre og Via della Quattro Fontane på Quirinalhøyden. Rett ved ligger hans konkurrent Berninis kirke, Sant’ Andreas al Quirinale i Via del Quirinale nr. 29.

Barokken oppsto i en periode med store uroligheter i Europa. 1600–tallet ble ett av de blodigste i vår historie, med kriger, reformasjon og motreformasjon, og kamp mellom pavemakt og verdslig makt.

30-årskrigen (1618 – 1648) handlet både om religionskrig mellom katolikker og protestanter, men også om politisk makt mellom land og fyrster. Kunsten, i form av arkitektur, skulptur og maleri, var virkemidler som ble benyttet for å uttrykke makt og innflytelse.

 

Dronning Kristina av Sverige

Det var på denne tiden den abdiserte dronning Kristina av Sverige gjorde sitt inntog i Roma. Pavestaten og den daværende pave, Alexander VII, gjorde et virkelig scoop da den protestantiske dronning hadde valgt å bli katolikk.

Etter et kort og hemmelig opphold i Vatikanet, gjorde hun lille julaften i 1655 sitt offisielle inntog gjennom Porta Flaminia, nå Porta del Popolo. Hun ble virkelig mottatt som en dronning. Selveste Bernini hadde fått i oppdrag å pynte litt på porten til Christinas ære. Du kan fremdeles se Vasa-slektens våpen, et kornaks, under pavens våpenskjold, og du kan lese inskripsjonen, «FELICI*FAUSTO Q*INGRESSUI ANNO*DOM* MDCLV», som betyr «For et lykkelig og velsignet inntog i det Herrens år 1655».
Hvor velsignet Paven etter hvert synes hennes tilstedeværelse i Roma var kan det stilles et spørsmålstegn ved. Paven måtte til slutt innstendig be henne oppføre seg noe mindre utagerende og vise større grad av fromhet og ikke minst delta noe mer aktivt i kristenlivet. Det virket ikke som om det hadde noen særlig innvirkning på hennes atferd.

Dette til tross, hun er en av to kvinner som har fått sitt siste hvilested i Peterskirken. Minnesmerket over henne finner du rett bak deg til venstre når du står og ser på Michelangelos berømte skulptur, Pieta.

Hun ble for øvrig god venn med barokkens store billedhugger, Gian Lorenzo Bernini. En tid bodde hun i Palazzo Farnese. I 1656 åpnet hun et akademi som fikk navnet «Arcadia» der de som deltok kunne fordype seg i språk og litteratur, teater og musikk. En gang i uken åpnet hun dørene for de kondisjonerte, som da kunne beundre palassets store kunstsamling.

 

Palazzo Riario

Senere flyttet hun over Tiberen, til Palazzo Riario, der hun blant annet bygde opp en stor malerisamling, hovedsakelig fra renessansen. Siden den gang har palasset skiftet navn og heter nå Palazzo Corsini. Det er opprinnelig tegnet av den kjente renessansearkitekten Bramante på 1500-tallet. På 1700-tallet

tegnet arkitekten Ferdinando Fuga en barokk fasade. Palasset er nå et kunstgalleri og er så absolutt verdt et besøk. Det har adresse Palazzo Corsini, via della Lungara nr. 10.

 

 

 

Barokk kunst i Roma

Det er i sammenheng med religionskrigene og motreformasjonen vi må se barokkens uttrykksform. Dessuten var det ikke lenger bare Kirken som eide kunsten. Fyrster, adelen for øvrig og de nye, rike familiene ble viktige «kunder». Mye ble laget for å utsmykke private hjem og kapeller i kirkene, som rike familier «sponset».

Barokken utvikler seg gjennom siste del av høyrenessansen, med den såkalte manierismen som et intermesso. Michelangelo, senrenessansens store kunstner, utviklet seg også til å bli en foregangsmann i utviklingen av barokk kunst. Dette sees tydelig i hans seneste arbeider.

Pavene tok i bruk det storslåtte og dynamiske i stilarten som et propagandamiddel. Etter at omtrent halve «menigheten» hadde falt fra og tatt følge med Martin Luther over til protestantismen, måtte man benytte saftig åte for å lokke de villfarne tilbake til den rette tro. Jesuittordenen oppsto på denne tiden. De skulle bli de fremste misjonærer for den katolske kirke. De to Jesutikkirkene i Romas sentrum, Il Gesù og Sant’Ignazio di Loyola, representerer typiske eksempler på den nye arkitektoniske stilen som var i ferd med å utvikle seg.

Malere og billedhuggere tok i bruk virkemidler som la vekt på det dynamiske og dramatiske. Nå skulle virkeligheten også gjenspeile det sjelelige og sanne.

Et godt eksempel på forskjellen mellom renessansekunst og barokk finner vi ved å sammenligne Michelangelos David (Firenze) og Berninis tolkning som står i Museo Borghese.

Michelangelos David kunne nesten vært laget i antikken og illustrert en av gudene, mens Bernini viser en situasjon der en menneskeliggjort David akkurat er i ferd med å sende av gårde steinen i slyngen mot Goliat.

Den som kanskje tok dette aller lengst var maleren Caravaggio. Han malte så levende at visse deler av Kirken mente det var støtende.

Barokken utviklet seg også innen musikk, og vi er blitt kjent med komponister som for eksempel Monteverdi og Vivaldi fra Italia og senere f.eks. Bach og Hândel på de andre siden av Alpene. Vi kan i dag glede oss over konserter med musikk fra denne epoken flere steder i Roma.

Gå for eksempel inn på denne linken: http://www.classictic.com/en/Special/Rome-Concerts.

 

Malerkunsten i barokken

Barokk malerkunst er godt representert i Roma, både i kirker og gallerier. Helt gratis kan du oppleve verk av den store kunstneren Caravaggio. Flere av hans berømte bilder er å finne i kapeller i kirker

Klikk her og les om malerkunsten i barokken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkitekturen i barokken

På dine vandringer gatelangs i Roma støter du på vakre bygninger i barokk stil, laget av mestere som Bernini og Borromini. Førstnevnte har blant annet satt sitt tydelige preg på Peterskirken, eller snarere plassen foran kirken.

 

(Siden er under utarbeidelse. Mer om arkitekturen i barokken kommer snart)

 

 

 

 

 

 

 

Skulptur i barokken

Bernini kommer du ikke utenom i Roma. Hans billedhuggerkunst møter du på i flere gallerier, men også på berømte plasser og på vakre broer. I barokken blomstrer billedhuggerkunsten i Roma.

 

Klikk her og les om skulptur i barokken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Musikken i barokken

Barokken utviklet seg også innen musikk, og vi er blitt kjent med komponister som for eksempel Monteverdi og Vivaldi fra Italia og senere f.eks. Bach og Hândel på de andre siden av Alpene. Vi kan i dag glede oss over konserter med musikk fra denne epoken flere steder i Roma.

Gå for eksempel inn på denne linken: http://www.classictic.com/en/Special/Rome-Concerts.

(Siden er under utarbeidelse. Mer om musikken i barokken kommer snart).