Geta og Caracalla

Disse to, sønner av Septimius Severus, regjerte sammen med sin far fra 209 til 211. Gea er den yngste av de to, men nevnes av praktiske grunner først, fordi han kun regjerte sammen med sin bror i noen få måneder i 211.

Grunnen til Getas korte regjeringstid var at hans bror ønsket å være keiser alene.

Geta, eller Publius Septimius Geta Augustus, ble født 7. mars i 189 og døde 19. desember 211.
Han ble i sin korte tid som medkeiser ansett som en slags reserve for Caracalla. De to brødrene var i sterk opposisjon til hverandre.
Til tross for iherdige forsøk av deres foreldre, lyktes det ikke å få de to brødrene til forsoning. De bodde sammen i samme palass, men sørget for at det var to innganger og ingen fysisk mulighet for å komme over i hverandres halvdel. I tillegg hadde de hver seg egne livvakter.
Planene om å dele riket mellom seg ble stoppet av deres mor, Julia Domna, fordi hun fryktet at dette ville føre til krig mellom de to regjerende brødre.

Caracalla forsøkte å få sin bror myrdet under feiringen av midtvinterfesten, Saturnalia, den 17. desember i 211, men forsøket lyktes ikke. Et par dager senere fikk Geta invitasjon til å møte sin bror hjemme hos sin mor for å se på mulighetene for en forsoning. Geta skal ha kommet ubevæpnet og uten livvakter. Der skal han ha blitt stukket ned av Caracallas menn og døde blødende i sin mors armer.
Han ble gravlagt i Hadrians mausoleum, nåværende Castel Sant’ Angelo.

Caracalla fikk da han ble født navnet Lucius Septimius Bassianus, men dette ble senere endret til Marcus Aurelius Antonius. Caracalla er med andre ord et tilnavn. Det henspeller på en tunika som ble benyttet når det var kaldt i været. Av hvilken grunn er ikke klart, men det kan jo ha sammenheng med at også keisere benyttet seg av nevnte plagg på den tiden.

Caracalla ble født 4. april 186 og døde 8. april 217.

Om hans bror var hissig og lite medgjørlig, var han ikke i nærheten av det uforutsigbare lynnet til Caracalla. Caracalla regnes som en av Romerrikets verste tyranner. Etter å ha sørget for å få Geta drept, iverksatte han en utrenskning på rundt 20.000 menn og kvinner som, som enten ble drept eller dømt fredløse.

Han sørget dessuten for å få Geta slettet fra historien og fordømt, «domnatio memoriæ», eller «fjerning av minne», som det het.
Dette ga seg blant annet uttrykk i at hans navn ble slettet fra Septimius Severus triumfbue på Forum Romanum.
I Berlin finnes det et eksempel på en såkalt tondo, en sirkelformet treplate, med maleri av Septimius Severus familie. Her ser vi den gamle keiser selv, hans kone og barn. Dvs., ikke Geta. Han sørget Caracalla for å få retusjert!

 

Caracallas jakt på Getas tidligere tilhengere medvirket til at han ble mektig upopulær blant folk flest. Han forsøkte å gjøre seg mer populær, bl.a. ved å bygge et enormt badeanlegg rett utenfor Roma.

Bildet er hentet fra Wikipedia
Caracallas termer kan du se på veien inn fra flyplassen, rett ved Den eurelianske mur.

Han sørget dessuten i 212 for at også folk i provinsene fikk romersk borgerskap, «Constitutio Antoniniana». Det er blitt spekulert på om den egentlige hensikten med dette var å kunne innkreve skatter av flere.

Han forsøkte også å øke sin popularitet ved å arrangere veddeløp og gladiatorkamper.

Men, hans autoritære og hensynsløse lederstil førte til at han stadig ble mer upopulær, også blant sine egne soldater.

Mens hans far, Septimius Severus, var en stor beundrer av Hannibal, så Caracalla på Alexander den store som sitt forbilde og skal ha forsøkt å etterligne ham i sine erobringsforsøk. Hans interesse for mystikk og egypiske skikker skal ha medvirket til at han ha kledde seg ut som farao.

Caracalla gikk til krig i Germania og opptrådte med grusomheter mot de han beseiret. Partia sto også på listen over områder han ønsket å legge inn under seg. Her ble han imidlertid drept av sine egne soldater den 8. april i 207. Hans etterfølger, Macrinus, skal ha hatt en «finger med i spillet».
Som sin bror, ble han gravlagt i Hadrians mausoleum.

Forgjenger Septimius Severus 193 – 211

Geta og Caracalla 209 – 211 209 – 217

Arvtakere Macrinus (og Diadumenianus)