San Pietro in Vincoli

Før vi oppsøker Michelangelos skulptur, må vi få en forklaring på opphavet til kirkens navn.

Kirken, San Pietro in Vincoli, Peter i lenker, har fått sitt navn etter lenkene, som Peter, ifølge legenden, ble befridd fra da han var i fangenskap i Jerusalem.

Legenden forteller at Peter ble fengslet av kong Herodes Agrippa, sammen med apostelen Jakob den eldre. Jakob led martyrdøden ved halsgugging. Peter skulle etter planen lide samme skjebne under jødenes påskefest. Han lå med lenker rundt hals og hender, i vente på sitt endelikt. Den kristne menigheten i Jerusalem ba Gud innstendig om å befri Peter. Ved et mirakel viste to engler seg for ham natten før han skulle halshugges og ba ham følge med dem. Soldatene som holdt vakt ble så grepet av det de så at de lot seg omvende og lot Peter passere sammen med englene. Lenkene ga de til den kristne menigheten.

I 436 tok keiserinne Eudokia dem med seg til Konstantinopel. Hun beholdt den ene lenken selv. Den andre sendte hun til sin datter i Roma, som var gift med keiser Valentinian III. Hun ga dem imidlertid videre som gave til pave Sixtus III.

Paven hadde fra før en del av Peters lenker fra fangeoppholdet i Roma under keiser Nero.
De var blitt gjenfunnet av den hellige Balbina. Nå ville Paven ha disse to lenkene festet sammen, og under en seremoni, der han holdt dem foran seg, vokste de sammen til én lenke. Symbolikken i dette ble tolket som at det romerske riket, som var delt i øst og vest, skulle vokse sammen igjen og vise at det var Guds vilje at den kristne verden også skulle være samlet i én kirke.
Lenkene oppbevares i et renessanseskrin foran kirkens alter.

(Les mer om dette i «katolsk.no» Peters lenker — Den katolske kirke

Moses med horn

Men, hensikten med besøket er å se Michelangelos «Moses».

Skulpturen var bestilt av pave Paul II (1505), og skulle inngå som en del av hans gedigne gravmonument. Arbeidet med monumentet ble stanset av paven, uten noen spesiell forklaring. Michelangelo ble rasende og han var svært uvillig til å gå i gang med å male taket i Det sixtinske kapell, som paven beordret ham til å gjøre.

Gravmonumentet, med Moses som en sentral figur, ble ikke ferdig før i 1545, flere år etter Julius IIs død, og i en betydelig mindre utgave enn først planlagt. Opprinnelig var den ment å skulle plasseres i Peterskirken, men den er isteden å finne i og San Pietro in Vincoli, der vi kan beskue Moses – med horn!

Michelangelos tolkning av Moses er når han kommer ned fra Sinaifjellet med to steintavler, etter å ha tilbragt førti dager og førti netter der oppe for å gjenopprette pakten med Gud. Bibelen forteller at han etter å ha vært så nær Gud, hadde et ansikt som strålte med en overjordisk glans.

Det var ikke bare Michelangelo som fremstilte Moses med horn. Det var vanlig også innen billedkunsten å male Moses med to horn i pannen.

Det hevdes at de to hornene i Moses panne skyldes en misforståelse på grunn av en oversettelsesfeil fra hebraisk i den latinske bibeloversettelsen, «Vulgata».
Her står det: «et ignorabat quod cornuta esset facies sua», som er oversatt til, «og han visste ikke at hans ansikt hadde horn».
I den hebraiske teksten står det: «Qui videbant faciem Moses esse cornutam». Dette kan tolkes på to ulike måter. Det kan bety: «Da de så Moses, hadde han horn i pannen». En annen tolkning av setningen er at betydningen er sterkt lysskinn.

I 2. Mosebok i vår bibel, står det i kapittel 34, vers 28 og 29:

«Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke».

Hornene i pannen kan med andre ord ha blitt forbyttet og mistolket fra egentlig å ha betydd stråler av lysskinn. Noen hevder dessuten at det er korrekt at Moses skal ha to horn i pannen, som uttrykk for at Bibelen består av Det gamle og Det nye testamentet!