Print Friendly, PDF & Email

Paven i Avignon

Paven i Avignon 1
Pavepalasset i Avignon

I perioden 1309 til 1377 holdt paven til i Avignon i Frankrike. Hvorfor flyttet han ut fra Roma, der han hadde hatt sitt sete i over tusen år? Og hvorfor flyttet han tilbake til Roma noen tiår senere?

Det var flere grunner til at paven «flyttet» fra Roma til Avignon. Roma lå nede for telling og var en sliten og skitten by og pavedømmet var i ferd med å miste sin makt. Det oppsto dessuten åpen konflikt mellom paven i Roma, Bonifatius VIII og den franske kongen, Filip IV. 

 

Paven i Avignon 2
Pave Clemens V og kong Philip IV

Ved konklavet i 1304 oppsto det uenighet mellom de franske og italienske kardinaler om hvem som skulle velges til pave etter Benedict XI. Den franskfødte Raymond Bertrand de Got ble til slutt valgt, til tross for at han ikke engang var kardinal. Ifølge visse rykter var hjelpen fra den franske kongen, Filip IV, eller Filip den smukke, som han også ble kalt, en sterkt medvirkende faktor.

Bertrand de Got ble valgt til pave i 1305 og tok navnet Clement V. Med sterk støtte fra kong Filip flyttet han pavesetet til Avignon i 1309. Kongen var i stor pengenød og hadde stor gjeld til Tempelridderne, noe den nyss «emigrerte» pave kunne gi en hjelpende hånd med. Den rike Tempelridderordenen var underlagt paven. I 1307 ble Tempelridderne arrestert for kjetteri. Den egentlige hensikt var å få tilgang til Tempelriddernes enorme formue og ta fra dem deres makt ved å bryte ned deres klostersystem og bankvirksomhet.

Etter Clement V fulgte flere franske paver på løpende bånd. Til tross for at oppholdet ble kalt «det babylonske fangenskap», skal ikke pavene ha lidd noen nød i Avignon, snarere tvert imot! 

Paven i Avignon 3
Pave Gregor II

Mens paven levde i luksus i Avignon sto det dårlig til med livet for folk i Roma. Mange reagerte på dette og forlangte at paven, Gregor II (1370-1378), skulle komme tilbake til Roma og sørge for å få byen på fote igjen. Blant disse var to myndige damer, Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena. Birgitta, som døde i 1373, lyktes ikke å overtale paven, men Katarina har nok hatt en sterkere innflytelse. De må ha hatt et spesielt forhold disse to. I flere av brevene som Katarina skrev til Gregor II kalte hun ham Babbo (Pappa).

Hennes sarkofag er for øvrig plassert under høyalteret i kirken Santa Maria Sopra Minerva i Roma.

I september 1376 satt Gregor II kursen mot Italia. Han ankom Roma i 1377 og fortsatte sitt pontifikat der til sin død i 1378.

 

Paven i Avignon 4
Pave Urban VI

Gregor II’s etterfølger, Urban VI (1378–1389), fikk en rival i Avignon. Urban VI fikk et ekstremt dårlig forhold til flere av kardinalene, som endte med at valget av ham som pave ble erklært ugyldig. Ny pave ble valgt, en såkalt motpave. Det var Robert av Genève i Avignon, som tok navnet Klemens VII (1378-94). Han flyttet pavesetet tilbake til Avignon.

 

 

 


Deretter fulgte flere motpaver (
kilde; katolsk.no):

Klemens (VII), motpave (1378–94) (Avignon)
Benedikt (XIII), motpave (1394–1423) (Avignon)
Alexander (V), motpave (1409–10) (Pisa) (noen pavelister regner ham som legitim pave)
Johannes (XXIII), motpave (1410–15) (Pisa) (noen pavelister regner ham som legitim pave)
Klemens (VIII), motpave (1423–29)
Benedikt (XIV), motpave (1425–30)

Etter Urban VI i Roma fulgte følgende paver:

Bonifatius IX (1389–1404)
Innocent VII (1406–06)
Gregor XII (1406–15)
Martin V (1417–31)

Som om det ikke skulle være nok med paver og motpaver i Roma og Avignon, så meldte også Pisa seg på i pavestriden. På konsilet i Pisa i 1409 mente de å kunne løse floken og utnevnte en tredje pave, den såkalte konsilpaven, Alexander V. Dette førte ikke til noen løsning, snarere tvert imot!

Paven i Avignon 5
Kong Sigismund

Nå syntes den tyske kong Sigismund (senere tysk-romersk keiser) at det fikk være nok. Han fikk den neste konsilpaven i Pisa, Johannes XXIII, til å innkalle til et konsil i Konstanz. Her ble valgene av paver i både Avignon og Pisa erklært ugyldige. De besluttet at kirken skulle følge den romerske linjen.

Det var dette skisma som førte til at Gregor XII frivillig abdiserte i 1415, etter å ha blitt erklært som den rettmessige pave. Som rettmessig pave kunne han ikke anerkjenne et konsil innkalt av en urettmessig valgt pave, Johannes XXIII i Pisa. Han sa seg derfor villig til å abdisere, såfremt han først kunne innkalle til et nytt konsil. Her ble hans avgang annonsert. Neste gang en pave skulle abdisere var 28. februar 2013!

 

Deretter fulgte pave Martin V, mens de standhaftige motpavene i Avignon, Clements VIII og Benedikt XIV ble fullstendig oversett.

Gå tilbake til paverekken.