Print Friendly, PDF & Email

Vatikanet

Vi starter like gjerne i Vatikanet, hvor Bernini både på Petersplassen og inne i Peterskirken har satt sterke fotavtrykk. Bernini etterfulgte i 1627 Carlo Maderno som sjefsarkitekt for Peterskirken, på oppdrag av pave Urban VIII.

I tillegg til stillingen som sjefsarkitekt etterlot han seg stor kunst og vi kan glede oss over; «Kolonnaden rundt Petersplassen», «Baldakinen over høyalteret, «Urban VIIIs gravmonument», «Sant’ Longinus», «Cathedra Petri», “Alexander VIIs gravmonument” og “Visjonen om Konstantin”.

Kolonnaden på Petersplassen

Vatikanet 1Det var Chigipaven, Alexander VII, som i 1656 ba Bernini om å utforme Petersplassen. Resultatet ble en oval plass, omgitt av to kolonnader, bestående av 284 søyler i fire rekker. De er 16 meter høye og laget i travertin.

Over søylene, som illuderer armer som omfavner besøkende på vei til kirken, står 140 kristne martyrer. De er imidlertid ikke laget av Bernini selv. Han bestilte dem av en av sine «disipler», Lorenzo Morelli. Skulpturene er litt over 3 meter høye.

Bernini hadde opprinnelig til hensikt å lage en tredje arm mot øst, som skulle «lukke» plassen. Den ble imidlertid aldri bygget og vi kan derfor glede oss over synet av plassen og kirken på vår vandring opp Via della Consiliazione.

Etter den ovale plassen og kolonnadene følger et trapesformet område som leder oss opp til kirken.
Sett rett ovenfra kan plassen se ut som et nøkkelhull!

Petersplassen ble innviet i 1667.

 

Baldakinen i Peterskirken

Vatikanet 2Baldakinen med høyalteret befinner seg rett over Peters grav. Det var Barberinipaven, Urban VIII, som i 1623 ba Bernini om å utforme baldakinen. Den sto ferdig i 1634.

Ordet «baldakin» stammer fra en type utsøkt silke fra Baldak, det opprinnelige navnet på byen Bagdad. Det ble brukt som betegnelsen på himling av tøy, gjerne en «tronhimmel».

Rundt de fire spiralformede søylene ser vi bier og laurbærblader. Det var tre bier i Barberinifamiliens våpenskjold. Søylene står på marmorsokler. Søylene er 20 meter høye, som gesimsen hviler på, hvor det står fire engler.

Ola Åmodt skriver i boken, «Roma – legender & merkverdigheter» en historie om pave Urban VIIIs niese: «Hun befant seg i et fremskyndet og meget farlig stadium av svangerskapet. Familien begynte å frykte for livet både til moren og det kommende barnet». Videre forteller Åmodt at paven avla et løfte om å bygge et stort alter i Peterskirken hvis fødselen gikk uten fare for moren og barnet.

Mot alle odds gikk fødselen bra, og paven ansatte Bernini til å bygge det lovede alter.
Bernini kjente til historien med niesen og dekorerte marmorrelieffene i søylebasene med de ulike fasene i niesens svangeskap.

Da er det jo interessant at baldakinen som Bernini kreerte i Peterskirken hovedsakelig er laget av bronse! Og, ikke hvilken som helst bronse! Det er materialer «stjålet» fra taket i forhallen til Pantheon, beordret brukt av pave Urban VIII.

Romerne ble mektig irriterte på dette «ranet» og skrev en såkalt «Pascinade» på statuen Pascino, rett nord for Piazza Navona: «Det barbarerne ikke klarte, det greide Barberinierne!».

 

Urban VIIIs gravmonument

Vatikanet 3Pave Urban VIII døde i 1644. Gravmonumentet sto ferdig i 1647.

Bronseskulpturen av paven hviler på en pidestall av marmor.
Paven strekker hånden ut og gir velsignelse. Marmorfiguren til venstre i bildet, med barn, skal forestille nestkjærlighet.
Figuren til høyre, med sverd, forestiller rettferdighet.

Mellom de to figurene ser vi et skjelett som holder en papirrull. Skjelettet representerer døden og på papirrullen står navnet til paven.

 

 

 

 

 

Sant’ Longinus

Vatikanet 4Sant’ Longinus er en av fire statuer som Urban VIII bestilte til Peterskirken. Denne er det Bernini som hadde ansvar for og sto ferdig i 1638.

Longinus skal ifølge legenden være den blinde soldaten som stakk spydet i Jesus da han hang på korset. Han ble senere omvendt til kristendommen da han etter «udåden» forsto at Jesus var Guds sønn. Han skal etter omvendelsen ha fått synet tilbake.

Legg merke til at han holder spydet i sin høyre hånd, samtidig som han skuer opp mot himmelen. Bernini fanger Langinus i det øyeblikket han får sin åndelige oppvåkning.

 

 

 

 

Chathedra Pietri

Vatikanet 5Chathedra Pietri, eller Peters stol, sto ferdig i 1666, bestilt av pave Alexander VII.

Det skal ha vært i en stol Peter satt da han underviste sine undersåtter. Senere har begrepet Cathedra fått betydingen «biskopens læresete», derav også begrepet «katedral».

Cathedra Pietri sees i apsis. Den bæres av to vestlige kirkelærere, de hellige «Augustin av Hippo» og «Ambrosius av Milanoe», samt to fra den østlige kirke, de hellige «Johannes Krysostomos og Athanasius av Alexandria».

Over Peters stol ser vi himmelen med en due i en glorie, som symbolet på «Den hellige ånd».

Over dette ser vi symboler på det guddommelige i form av forgylte engler, skyer og lysstråler.

 

Alexander VIIs gravmonument

Vatikanet 6Monumentet over Chigipaven, Alexander VII, sto ferdig i 1678, men var påbegynt allerede i 1671. Paven døde i 1667.

Dette er ett av de mest kjente pavemonumentene i Peterskirken og er også det siste mesterstykke fra Berninis hånd. Han var nå 80 år gammel og benyttet assistenter til å sluttføre verket.

Vi ser paven knelende i bønn. Under ham holder et skjelett timeglasset, som tegn på døden, «memento mori».

På hver side ser vi fire figurer som illustrerer pavens dyder; barmhjertighet, sannhet, klokskap og rettferdighet.

Den sorte sokkelen skal være et tegn på sorgen over pavens død.

Opprinnelig var det meningen at gravmonumentet skulle være i Santa Maria Maggiore, men så ble det likevel besluttet å la Alexander VII få sitt hvilested i Peterskirken.

Visjonen om Konstantin

Vatikanet 7Denne rytterskulpturen av keiser Konstantin befinner seg i Scala Regia. Opprinnelig var den bestilt som et frittstående kunstverk som skulle stå inne i kirken, men den ble  ved avdukingen i 1670 til en integrert del av Scala Regia, trappen mellom kirken og Vatikanpalasset, som Bernini hadde i oppdrag å redesigne.

Som regel benyttet store kunstnere som Bernini assistenter til å utføre arbeidet, men det kan tyde på at denne rytterstatuen er hugget ut av mesteren selv, akkurat som to av englene på Ponte Sant’ Angelo.

Skulpturen viser Konstantin rett før slaget mot den hedenske keiser Maxentius, da et kors dukket opp på himmelen med inskripsjonen, «In Hoc Signo Vinces». «Ved dette tegnet vil du seire».

 

Tilbake til siden – I Berninis fotspor i Roma