Piazza Navona
På Piazza Navona er det tre fontener. Den mest kjente er Berninis «Fireflodsfontene». I tillegg har han hatt en finger med i spillet på utformingen av fontenen på plassens sørende, «Fontana del Moro». «Neptunfontenen» på nordenden er laget av Antonio della Bitta og Gregorio Zappalà på 1800-tallet, men opprinnelig formgitt av Giacomo della Porta på slutten av 1500-tallet.
Fireflodsfontenen
Fireflodsfontenen står midt på plassen, foran kirken Sant’ Agnese in Agone. Det var pave Innocens X som ønsket å få en fontene foran Pamphilijfamliens kirke. Obelisken ble funnet ved keiser Maxentius Circus ved Via Appia. Den er ikke egyptisk, men en av tre som er laget i Roma i antikken.
Paven utlyste en konkurranse om hvem som skulle få oppdraget med å lage fontenen. Bernini var ikke invitert til å delta pga. fadesen med to tårn som han hadde plassert på Peterskirken. De var for tunge. Det forårsaket sprekkdannelser og måtte rives.
Bernini forærte pavens grådige svigerinne, Donna Olimpia, gaver og fikk overtalt henne til å vise en modell av sitt forslag. Paven ga Bernini oppdraget og skal ifølge Thomas Thiis Evensen ha uttalt oppgitt at, «den eneste måten å unngå Bernini på, er å ikke se kunsten hans!».
Fireflodsfontenen er et godt eksempel på pavelig propaganda i motreformasjonens bestrebelser på å få de frafalne tilbake. Obelisken var et seiersymbol. Spissen hentet kraft fra det høye og spredte den ut over verden. Hva var vel da mer naturlig enn å plassere Pamphiljfamiliens symbol, en due med en olivengren i nebbet, på toppen av spissen?
De fire kraftkarene som sitter på hver sin klippe er elveguder. De representerer de fire verdensdelene, Asia, Amerika, Afrika og Europa med de kjente elvene på den tiden, Ganges, Rio della Plata, Nilen og Donau.
Nedenfor ser vi dyr fra hele verden. Her er det delfiner, løver, hester og slanger.
Fontenen og obelisken skulle symbolisere at pavens budskap ble spredt over hele verden.
Det fortelles at Bernini ønsket å gjøre et pek mot arkitekten og rivalen Borromini, som hadde tegnet nevnte kirke. De fire figurene vender ryggen til kirken og den ene holder hånden for øynene for ikke å se elendigheten. Det er for så vidt en morsom historie, men den kan umulig være sann. Fontenen sto ferdig i 1651. Kirken ble påbegynt av Girolamo og Carlo Rinaldi i 1651, og ble gjort ferdig av Borromini mellom 1653 og 1657.
Fontana del Moro
Fontana del Moro, eller «Maurerfontenen», er opprinnelig tegnet av Giacomo della Porta i 1575. Gillis van den Vliete, Taddeo Landini, Simone Moschini og Giacobbe Silla Longhi har også vært med på å lage fontenen.
Den besto av en delfin i midten av bassenget, omgitt av tritoner, drager og masker.
I 1653 fikk Bernini i oppdrag av pave Innoncent X å renovere fontenen. Han laget en statue bestående av 3 delfiner og en diger konkylie øverst.
Verken paven eller romerne var særlig begeistret for denne «kreasjonen» og den fikk umiddelbart tilnavnet «sneglen». Paven fikk den flyttet til Villa Pamphilj og kan fremdeles beskues der som en kopi. Originalen kan du se i Galleria Doria Pamphilj.
Bernini fikk imidlertid en sjanse til, men da sammen med billedhuggeren Giovanni Antonio Mari.
I 1655 sto kunstverket ferdig, med navnet «Il Moro», «Maureren».
Man antar at kjempen i midten, med et litt afrikansk utseende, skal forestille Neptun i kamp med en delfin. Delfinen er ved å kveles og vannet fosser ut av munnen. Kjempen står på en konkylie.
Hugo Flaten forteller i boken, «Roma – fontenenes by»: «Historien forteller også at Bernini laget denne skikkelsen til minne om en ambassadør ved navn Antonio Emmanuele fra Kongo, som han var god venn med. Det sies at den vridde stillingen overkroppen inntar, er inspirert av Pasquino, som står like i nærheten».
Du kan lese mer om Piazza Navona her!