I Michelangelos fotspor i Roma
Vi kaller ham bare Michelangelo, men det var det jo flere kunstnere som het. Som for eksempel Michelangelo Merisi da Caravaggio.
Michelangelos fulle navn er Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni, men han ble også kalt «Il Divino», «Den gudommelige».
Han var født i Caprese i Toscana 6. mars i 1475, og døde i Roma 18. februar i 1564.
Da hadde han satt fra seg mange markante fotspor i Roma, Firenze og mange andre steder, som arkitekt, maler, poet, og ikke minst; som billedhugger.
Selv hevdet han at han var billedhugger, men han kan ikke bortforklare at han også har satt sitt preg på Roma, Firenze og andre steder med sine egenskaper som arkitekt, billedkunstner og poet.
Det er mulig at han ikke nødvendigvis hadde de beste sosiale egenskapene. Ryktet forteller at han ikke var særlig imøtekommende i forhold til sine kunstnerkolleger. Thomas Thiis Evensen skriver i sin bok, «Roma – Syv vandringer,» historier om dette: En av hans «kolleger» var stolt av at han hadde laget en skulptur på bare hundre dager! «Ja, det kan man se!», sa Michelangelo.
Ved et annet tilfelle beskuet han en annen kunstners skulptur, og ga et tydelig uttrykk for hva han mente om kunstverket: «Ammannati….Ammannati….hvilket vakkert stykke marmor du har ødelagt!»
Rafael virket også i Roma på den tiden Michelangelo var der, men det ble definitivt ikke noen kollegial samtale over en kaffekopp mellom de to!
Det er naturlig å starte en vandring i Michelangelos fotspor i Vatikanet. Det var her han satt ett av sine første «fotavtrykk» – og ett av sine siste.
Vi bør nevne Santa Maria degli Angeli e dei Martiri, kirken i ruinene av keiser Diokletians termer, oppe ved Termini. Den var opprinnelig tegnet av Michelangelo og var det siste av hans større arbeider. Han døde imidlertid året etter at det ble påbegynt. Det er få spor igjen av hans arbeid. Derfor er den ikke tatt med i denne vandringen.
På kartet ser du hvor kunstverkene er å finne. Trykk på overskriftene eller bildene nedenfor og få mer informasjon om Michelangelos arbeider.
Flere av bildene i denne serien er hentet fra Wikipedia, og de klikkbare bildene og adressene fra Google MAPs.
1. Michelangelo i Peterskirken
Vi kan se et markant arbeide av Michelangelo på flere hundre meters avstand fra kirken. Kuppelen kan sees fra flere steder i byen, og fasaden ser du helt fra Ponte Sant’ Angelo.
Ikke før vi har kommet inn i kirken, går vi til høyre og får øye på ett av Michelangelos aller tidligste arbeider, «Pieta».
Se kart til Peterskirken her!
2. Vatikanmuseet og Det sixtinske kapell
Flere kunstnere har vært med på utsmykningen av Det sixtinske kapell, og ikke minst Michelangelo. Det var under pave Julius 2 han malte taket i kapellet, og senere freskomaleriet over alteret.
For å komme inn i Det sixtinske kapell, går man gjennom Vatikanmuseet.
(Husk å forhåndsbestille billetter hvis for å unngå kø.)
Se kart til Vatikanmuseet og Det sixtinske kapell her!
Farnespalasset er i hovedsak tegnet av Sangallo, men det var Michelangelo som la den siste hånden på verket og ga bygningen et tydelig renessansepreg. Det var Farnesepaven, Paul III, som bestilte palasset, som i dag huser den franske ambassaden. Palasset er vanligvis ikke tilgjengelig for allment besøk.
Se kart til Farnesepalasset her!
Selv om Michelangelo hevdet at han først og fremst var billedhugger, satt han også tydelige spor etter seg som arkitekt. I tillegg til kuppelen og fasaden på Peterskirken, er det han som renoverte plassen og bygningene på Kapitolhøyden.
Se kart til Kapitolhøyden her!
I forbindelse med pave Julius IIs bestilling av et storslått gravmonument, som opprinnelig skulle plasseres i Peterskirken, laget Michelangelo en skulptur av Moses – med horn!
Se kart til San Pietro in Vincoli her!
En skjønnhetsfeil i marmoren som Michelangelo benyttet da han hugg ut en Kristusfigur, bestilt av aristokraten Metello Vari, førte til at han måtte erstatte den med en ny. Heller ikke dette forsøket forløp uten problemer.
Se kart til Santa Maria sopra Minerva her!
Denne byporten, skapt av Michelangelo, forbindes først og fremst en historisk hendelse ca. 300 hundre år senere.
Se kart til Porta Pia her!