Bjørnstjerne Bjørnson
Norsk forfatter
8 desember 1832 – 26. april 1910
Bjørnstjerne Bjørnson hadde 6 opphold i Italia, det meste av tiden i Roma. Første gang fra desember 1860 til 1862. Deretter fra 73 til 75, 93 til 95 og endelig fra 07 til 08.
Da var han kom til Roma i 1860 var han 28 år gammel og hadde fått et stipend av Det akademiske kollegiet ved Universitetet i Christiania.
Han leide en leilighet på Piazza Barberini, med utsikt ned til Berninis berømte Fontana del Tritone. Det er en plakett på veggen som forteller at den berømte dikteren har bodd her. Han har selv skrevet: «Mezzaninetagen ut mot torvet var min bolig».
Han var en hyppig gjest i Skandinavisk forening og tilbragte mye tid sammen med venner på Caffè Greco, rett ved Spansketrappen.
Under sitt andre opphold (1873 – 75) fikk han besøk av Ole Bull. Ole Bull lå i separasjon fra sin kone Sara og søkte tilflukt hos Bjørnson i Roma.
Han skal ha sagt: «Kjære Bjørnson, hele verden er ingenting for meg i dette øyeblikk, mot det at jeg nå har deg lys levende foran meg.»
Bjørnsons opphold i Roma hadde stor innvirkning på hans diktning. Det var kort vei fra hans leilighet til Spansketrappen og videre til utsiktspunktet på Monte Pincio.
Her fikk han inspirasjonen til diktet, «Fra Monte Pincio», som for øvrig Edvard Grieg satte toner til.
Aftenen kommer, solen står rød,
farvende stråler i rummet henskylle
lyslængselens glans i uendelig fylde; –
fjældet forklares som åsyn i død.
Kuplerne gløder, men længere borte
tågen langs markernes blålige sorte
vugger opover som glemselen før:
over hin dal dækker tusen års slør.
Kjente verk som, «En falitt» og «Over Ævne» ble til under hans opphold i Roma. «Kong Sverre» har også delvis sitt opphav fra oppholdet her.
Diktet, «Olav Tryggvason» og verset, «Brede seil over Nordsjø går», har en spesiell historie. Jeg siterer fra Helge Dahls bok,» Bjørnson i Roma», side 77.
«I slutten av september var kunstnerparet igjen på flyttefot. De leiet en kusk, en vogn og et muldyr som dro dem gjennom de åpne markene mot Roma. Hvordan denne turen artet seg, fortalte Bjørnson mange år etterpå, da han sammen med et knippe nordmenn var tilbake i Ariccias naboby Alvbano. I sterk hete dro den lille dikterfamilien nedover campagnaen i bedagelig trav – Karoline døste i varmen og Bjørn sov, selv kusken duppet av. Plutselig kom verselinjen «Brede seil over Nordsjø går» til ham som en malende opptakt til diktet «Olav Tryggvason. Ingen vil vel i dag få assosiasjoner om brede seil når man ser ut over dette landskapet, der noe er vinmarker og noe er gold mark. Men Francis Bull kommer oss til hjelp. Han vil ha det til at det egentlig var vogner med vintønner beskyttet av solseil som den gang ble dratt over campagnaen og som Bjørnson assosierte med «Brede seil».
Trykk her for å høre «Glittertind» synge.
Brede seil over Nordsjø går, høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalsson fra Sole, speider over hav mot Danmark: Kommer ikke Olav Trygvason? Seks og femti de drager lå, seilene falt, mot Danmark så solbrente menn; da steg det: «Hvor bliver Ormen lange? Kommer ikke Olav Trygvason?» Men da sol i det annet gry |
Stille, stille i samme stund, alle stod; ti fra havets bunn skvulpet som sukk om flåten: «Tagen er Ormen lange; fallen er Olav Trygvason.» Siden efter i hundre år |
Ønsker du å lese mer om Bjørnson i Roma, anbefaler jeg nevnte bok, som utkom på Messel Forlag i 2008.
Du kan også høre professor Francis Bull fortelle om Bjørnson i Roma fra et tidlig NRK-opptak her.