Marcus Aurelius (og Lucius Verus)

Imperator Caesar Marcus Aurelius Antoninus Augustus, født Marcus Aurelius Antoninus, 26. april 121 og død 17. mars 180.

Keiser fra 8. mars 161 til 17. mars 180. Marcus Aurelius var den femte keiser i det Nervan-Antoninske dynasti og regjerte fram til 169 sammen med sin adoptivbror Lucius Verus.

Marcus Aurelius nærte ingen stor hengivenhet til sin forgjenger Antoninus Pius og følte etter sigende ingen stor takknemlighet for å få overta makten i riket. Han så på dette som en plikt. Hans interesser gikk mer i retning av filosofi. På grunn av mye uroligheter, særlig i grenseområdene mot Germania, ble han tvunget til å oppholde seg i felten som hærfører, mens han helst ville konsentrere seg om mer filosofiske og kunstneriske sysler. Det sies likevel at han var en dyktig hærfører.

De første 8 årene regjerte han sammen med Lucius Verus. Senatet insisterte på at Marcus Aurelius skulle regjere alene, men han satt som premiss at hans adoptivbror skulle være medregent. Kort om Lucius Verus:

  

Caesar Lucius Aurelius Verus Augustus, født Lucius Ceionius Commodus, 15. desember 130 og død 169.

Keiser fra 8. mars 161 til 169.

Lucius Verus var en skolert mann og hadde hatt en karriere som kvestor (en form for finansminister) og senere konsul.

I Lucius Verus første år som medkeiser brøt det ut opprør i Parthia, Romerrikets erkefiende i øst, mot nåværende Iran. Han fikk oppdraget med å slå ned opprøret, noe han lyktes med. Senere dro de to keisere nordover mot Donau for å stanse de germanske angrepene. På tilbaketuren til Roma døde Lucius Verus. Dødsårsaken er noe uklar. Noen hevder at det var av matforgiftning, andre mener det var kopper.

Da Marcus Aurelius overtok som keiser var det vanskelige tider i riket. Det var interne uroligheter, hungersnød mange steder, jordskjelv branner og pest. Dessuten var han presset på grensene både av paterne i øst og germanerne i nord.

Han tilbragte halvparten av sine 19 år som keiser på militære tokt. Likevel greide han å skrive 12 bøker, kalt Meditasjoner. Marcus Aurelius var opptatt av stoisk filosofi , som er en retning innen filosofien, grunnlagt av grekerne ca. 300 år f.kr.
Dette i motsetning til Domitian (81 – 96), som forfulgte de som var opptatt av stoisme.

Hvis du ønsker å lese Marcus Aurelius personlig tanker, bygget på stoisk filosofi, fås boken, “Til meg selv” på Bokkilden.no. Den er oversatt fra gresk og utgitt på norsk av Cappelen Damm. De skriver i sin presentasjon: “Marcus Aurelius, Til meg selv, stammer fra slutten av det 2. århundre e.Kr. Aurelius’ tekst er dypt personlig, knyttet til hans eget liv og erfaringer og sikkert ikke skrevet med tanke på offentliggjørelse. Aurelius sluttet seg til den stoiske lære og taler til seg selv for å styrke og lutre sitt indre liv. Boka er oversatt fra gresk og innledet av Rebekka Hammering Bang.

I tillegg var Marcus Aurelius svært religiøs og spesielt opptatt av gudene. Han var ofte avbildet foran et alter. Han har skrevet en rekke sitater bygget på stoisk filosofi. Ett av dem lyder slik: “Snakk i det hele tatt ikke mer om hvordan en god mann bør være, men vær god”.  Denne holdningen stemmer dårlig med Marcus Aurelius, etter sigende, røffe behandling av kristne.

Det er to fremtredende minnesmerker etter Marcus Aurelius i Roma. Det ene er Marcus Aurelius søylen på Piazza Colonna. Den ble reist til minne om hans kamper mot Germanerne fra 166 til 180. Relieffene forteller historien om disse kampene og søylen er bygget etter samme prinsipp som Trajansøylen på Trajans Forum. Den barokke billedhuggeren Gian Lorenzo Bernini foreslo for paven at Trajansøylen burde flyttes opp til Piazza Colonna, men det ble det heldigvis ikke noe av!

Både Trajansøylen og Marcus Aurelius søylen ble i 1589 restaurert, på ordre fra pave Sixtus V. Det var han som sørget for at de to respektive keisere, som raget på toppen av hver sin søyle, ble byttet ut med fremtredende representanter fra kirkehistorien. Derfor står Peter på toppen av Trajansøylen og Paulus på Marcus Aurelius søylen, begge med blikket vendt mot Peterskirken på den andre siden av Tiberen.
Skulle du velge å  bo på hotellet, Colonna Palace, vil du kunne være på hils med nevnte apostel når du spiser frokost på takterrassen!

Det andre minnesmerket står på Kapitolhøyden, der Marcus Aurelius til hest ønsker deg velkommen opp.
Kapitolhøyden, eller Piazza del Campidoglio, er tegnet og restaurert av Michelangelo på 1500-tallet. Bygningen i bakgrunnen er Romas rådhus og er blant annet kjent som stedet der Romatraktaten, nå EF,  ble underskrevet 25. mars i 1957. På hver side er det museer. Midt på plassen står rytterstatuen med Marcus Aurelius.

At denne bronsestatuen fremdeles eksisterer beror på en misforståelse. I antikken var det hundrevis av bronsestatuer i Roma, men de aller fleste ble i middelalderen smeltet om til bruk i kirker eller som kanoner, fordi man mente disse statuene representerte hedenske symboler. Marcus Aurelius ble bevart fordi de trodde at det ikke var han, men keiser Konstantin, den første kristne keiser, som satt på hesten. Nå viser det seg til og med at det er ca. 100 års forskjell mellom hest og herre. På 800-tallet ble rytterstatuen plassert foran Lateranet, verdens første kirke, deretter flyttet til Kapitolhøyden i 1538, i forbindelse med Michelangelos restaurering av plassen. Nå er det ikke originalen vi ser, men en kopi. Originalen er å finne i Palazzo dei Conservatori rett ved siden av. Den er vakker, og må sees!

Marcus Aurelius går inn i historien som den siste av 5 gode keisere. I motsetning til sine forgjengere, som pekte ut sin etterfølger etter egnethet, valgte Marcus Aurelius å overlate tronen til sin ektefødte sønn, Commodus. Det tidligere omtalte verk, “Tanker om meg selv”, var sannsynligvis skrevet som en veiledning til sin sønn, uten at det ser ut til å ha hatt særlig stor effekt.

Marcus Aurelius døde av sykdom ved Vindobona (nå Wien) den 17. mars 180.