Hvorfor feirer vi 1. juledag 25. desember?

Roma: Det var selvfølgelig her julefeiringen begynte! De kristne kuppet denne dagen fra keiseren.

Vi kan kanskje takke den hedenske keiser Septimius Severus for at vi feirer jul. Vel, det er kanskje en liten overdrivelse, men han skal ha sin del av æren.

Det begynte med at nevnte keiser rundt år 200 opphøyde solguden til riksreligion og feiret «Natalis Solis Invekcti», dvs. «den ubeseirede solguds fødsel». Og når og hvor var den denne festen? Jo, nettopp! Den 25. desember – i Roma!

En av hans etterkommere på tronen, keiser Aurelian, tok den helt ut og nedla påbud om feiring over hele imperiet. Det var hans håp at festen skulle forene folket og styrke hans posisjon i det enorme imperiet. Det passet de kristne svært dårlig at alle rettroende ble tvunget til å tilbe, og til og med feire, en hedensk solgud.

For å «avlede oppmerksomheten» fra denne festen etablerte Kirken i Roma en fest for Kristi fødsel, og la selvfølgelig tidspunktet til den 25. desember! Dette ble rettferdiggjort ved at man kunne påpeke at det i Det gamle testamente var en omtale av den forventede Frelser som «rettferds sol». I Det nye testamente følges dette opp med at hovedpersonen beskriver seg selv som «Verdens lys».

Så vi kan på sett og vis si at Kirken i Roma kuppet en keiserlig hedensk fest og lykkes så til de grader at den fremdeles feires over hele verden. Vel, noen tviholder på 6. januar, men vi går ikke inn i noen teologisk diskusjon om dette her.

Mange har gjennom tidene forsøkt å beregne matematisk tidspunktet for Jesu fødsel og flere kom av ulike grunner frem til 25. desember. Man mente til og med å ha kalkulert seg frem til at verden ble skapt den 25. mars! Senere forskning er mer tilbakeholdne med å bevise eksakt dato for Jesu fødsel. Det man derimot begynner å bli ganske sikre på er at han er født 5 år før sin tid!

Vel, egentlig betyr det ikke så mye. 5 år fra eller til, 25. desember eller 6. januar, hva har vel det å si…..når alt kommer til alt?