Piazza Navona og Fireflodsfontenen

Piazza Navona er Romas storstue. Her er det alltid et yrende liv av turister, portrett- og karikaturtegnere, levende “statuer”, ballongselgere og gatemusikanter. Her er de alle. Langs fasadene, særlig på østsiden, er det restauranter på rekke og rad. Sett deg ned med et glass eller en kopp kaffe og nyt utsikten og det yrende folkelivet.

Piazza Navona er bygget over restene etter tribunene på keiser Domitians stadion. For uten å være kjent for denne arenaen, er vel denne keiseren først og fremst kjent for å ikke være av den mest elskverdige sorten. Sannsynligvis forgiftet han sin bror Titus og tilrev seg makten i år 81 e.kr. Han ble selv stukket ned av noen slektninger i år 89. Men, æren for at vi i dag kan flanere på Piazza Navona skal han ha!

Hvis du går ut av plassen i den nordre enden kan du til venstre se rester etter Domitians stadion. Runder du hjørnet finner du inngangen til museet som ligger flere meter under dagens gatenivå.

Plassen domineres av familien Pamphilj og av Gian Lorenzo Bernini. Øverst til høyre, i sørenden av plassen, ligger Palazzo Pamfilij, som i dag huser Brasils ambassade. Palasset er nærmeste nabo til kirken Sant’Agnese in Agone, som ble bestilt av Pamphilj-paven Innocent X. Oppdraget gikk først til far og sønn Rainaldi, men oppdraget ble overdratt til barokkarkitekten Fransesco Borromini, som arbeidet med prosjektet mellom 1653 og 1657. Den er et arkitektonisk mesterverk som du kan lese mer om i Professor Thomas Thiis-Evensens bok, “Roma – 7 vandringer”.

Her har det vært kirke siden middelalderen. Den er bygget over minnet om den hellige Agnese, en 12 år gammel pike som led martyrdøden her i 304. Det er mange versjoner av hennes historie. Kirken skal være bygget på stedet for et tidligere bordell, der unge Sant Agnes ble kledd naken og vist frem fordi hun nektet å avsverge kristendommen og å ha avslått en ung manns frieri. Hun mente at hun var Kristi brud. Umiddelbart vokste håret hennes ut og dekket hele kroppen. Men, drept ble hun – akkurat der kirken nå ligger.

 

 

Midt på plassen, foran kirken, ruver Berninis mesterverk, Fontana dei Quattro Fiumi, eller Fireflodsfontenen. I form av fire giganter skal den illustrere de mest kjente flodene i de fire verdensdeler: Nilen i Afrika, Ganges i Asia, Rio de la Plata i Amerika og Donau i Europa. At dette henspeiler på kristendommen som verdensreligion er det liten tvil om. Dette er ett av flere propagandasymboler som ble benyttet i motreformasjonens tjeneste.

I utgangspunktet var Bernini utelukket fra å delta i konkurransen om å lage fontenen. Innocent X var ikke særlig blid på Bernini på denne tiden pga. fadesen han hadde skapt ved å bygge to tårn på Peterskirken som pga. overdimensjonering holdt på å skape en katastrofe. Bygningen slo sprekker og tårnene måtte rives. Bernini bestakk imidlertid pavens meget myndige, maktglade og griske svigerinne, Olimpia Maidalchini Pamphilj. Hun hadde stor makt over paven og fikk overtalt ham til å akseptere Berninis geniale utkast.

I hver sin ende av plassen er det to fontener til, Fontana del Nettuno og Fontana del Moro, førstnevnte også laget av Bernini, den andre av Giacomo della Porto allerede i 1575.

En plass er et lukket rom. Hvis gatene ut fra plassen blir for tydelige får du følelsen av at den “lekker”. Mussolini sørget nettopp for en gigantisk lekkasje da han på 20-tallet rev bygningene i nordenden av plassen, slik at den skulle bli en naturlig start på paradegaten frem til Justispalasset på den andre siden av Tiberen. Romerne ble rasende og “hullet” ble raskt “tettet igjen”. Men, aldri så galt så godt for noe! Dette avdekket ruinene etter Domitians stadion og kan nå sees på baksiden av Piazza Navonas nordre ende.

Har du lyst til å bruke litt ekstra på å spise på denne plassen (ikke billig) anbefales restauranten Tre Scalini, med adresse Piazza Navona 28. Foretrekker du et noe mer tilbaketrukket sted i samme område, gå inn på mine anbefalinger om spisteder rundt Navona.

 

Ting å se på veien

Når du går ut av plassen på sørenden støter du på en fireetasjes bygning. Dette er Palazzo Braschi, som nå huser «Museo di Roma». Opprinnelig var museet tenkt å skulle vise lokale gjenstander fra «det gamle Roma». Disse er blitt borte, men museet har nå en stor kunstsamling. Etter lanseringen av Thomas Thiis-Evensens bok, «Roma – syv vandringer», med fotografier av Morten Krogvold, var bildene hans utstilt i dette museet. På høyre side av bygningen står Pasquino, en av byens såkalte «talende statuer».