Santa Maria sopra Minerva
Både utenfor denne kirken og inne i kirken finner vi to av Berninis arbeider. Den utenfor, Elefantobelisken, er nærmest å regne som ett av Romas «fyrtårn».
Inne i kirken er det et minnesmerke på en søyle, som slett ikke gjør så mye av seg. Men vakkert er det selvfølgelig. Det er jo skapt av Gian Lorenzo Bernini!
La oss begynne inne:
Maria Raggis minnesmerke
På en søyle til venstre, helt oppe ved Michelangelos Kristusfigur og høyalteret med Catharina av Sienas sarkofag, ser vi Berninis litt bortgjemte minnesmerke over nonnen, Maria Raggi.
Vi ser et mørkt teppe, et gravklede, som bølger seg opp over søylen, holdt oppe av et kors over bildet av Maria Raggi. Medaljongen holdes oppe av to engler, som tegn på at hun er på vei til sin himmel.
Gravkledet inneholder en fortelling om nonnens liv (1552 – 1600).
Maria Raggi var født på øya Chios i Egeerhavet, som på dette tidspunktet var en del av bystaten Genova.
Hun ble bortgiftet i ung alder til en soldat som ble drept i krigene mot Tyrkia i 1570.
Hun bestemte seg for å bli nonne og reiste til Roma i 1584. Hun bodde i Palazzo de Marini, i nærheten av Santa Maria sopra Minerva. Dette fromme mennesket, som tilbrakte det meste av dagen i bønn, døde som nevnt i 1600, da Urban VIII var pave. Han hadde en motvilje mot kanonisering, så det er reist tvil om Maria Roggi ble erklært hellig.
Elefantobelisken
Foran dominikanerkirken Santa Maria sopra Minerva, står Gian Lorenzo Berninis berømte elefant. Der står den og smiler, viftende med både snabel og hale, med en obelisk på ryggen. Obelisken er ikke av de største, heller ikke elefanten. Obelisken ble funnet i klostergården bak kirken.
Berninis elefant, eller rettere sagt teksten på sokkelen, forteller dette i mer eller mindre fordekte ordelag:
”Du som her står og betrakter det sterkeste av alle dyr, elefanten, og som på sin rygg bærer en obelisk risset med tegn fra de vise egyptere, må forstå at dette betyr: Det skal mye klokskap til for å bære på så betydelig visdom.”
Det var pave Alexander VII som i 1667 ønsket å få obelisken installert foran denne kirken, med denne teksten på sokkelen. Det han visst underliggende mente å si var:
”Du som står her og betrakter den viseste av alle mennesker, paven, som bærer den hellige skrift (bibelen), må forstå at skal mye klokskap til for å bære på så betydelig visdom ”
«Herrens hunder»
Pavens favorittarkitekt, Bernini, fikk oppdraget i konkurranse med en kunstnerisk dominikanermunk ved navn Domenico Paglia.
Alexander VII, som for øvrig tilhørte Chigi-slekten, forkastet munkens forslag. Forståelig nok etter min mening. Han hadde tegnet obelisken på en forhøyning bestående av Chigi-familiens våpenskjold og en hund i hvert hjørne. Det siste fordi dominikanerne hadde fått tilnavnet ”Domini Canes”, det vil si ”Herrens hunder”!
Munken benyttet enhver anledning til å rakke ned på Berninis utkast og mente blant annet at elefanten umulig kunne bære tyngden av obelisken uten støtte under magen. Bernini omgikk diskusjonen ved å dekke til det hele med et sadelteppe.
Elefanten snur hodet mot klosteret og smiler, samtidig som den løfter på halen, som en liten hilsen til den misunnelige munk.
«Elefantjegeren»
En annen historie om elefanten er det som skjedde for noen år siden. En rik turist, visstnok amerikaner, ble vilt forelsket i elefanten og ønsket å kjøpe den for å bringe den med seg hjem som en suvenir. De rette myndigheter avslo selvfølgelig denne forespørselen.
Turisten ga seg imidlertid ikke. Bare man er frekk nok og tenker stort nok, tenkte han, så går det meste! Han hyrte inn maskiner og et arbeidslag, etter sigende på vegne av kommunen, for å flytte elefanten vekk fra Piazza della Minerva.
Arbeidet var godt i gang da noen representanter fra kommunen ved en tilfeldighet hadde et inspeksjonsoppdrag i området. De hadde ikke hørt noe om flyttingen, undersøkte saken nærmere og oppdaget på denne måten bedrageriet. «Elefantjegeren» skal stille og rolig ha trukket seg tilbake og ingen har hørt eller sett mer til ham!
«Il porcino»
Ikke alle var like begeistret for elefanten som nevnte turist. Mange mente at dette slett ikke lignet en elefant, men minnet mer om en forvokst grisunge. Vittige tunger har derfor gitt den navnet, «Il porcino», «Grisungen».
Gå tilbake til – I Berninis fotspor i Roma