ITALIA – Historien, kulturen og menneskene
Forfatter: Arnt Stefansen
Forfatteren skriver:
Boken heter ITALIA – HISTORIEN, KULTUREN OG MENNESKENE, og forsiden viser parken ved Villa Borghese i Roma.
Bestill på norli.no
«Her er en smakebit fra boken, og den handler om det byggverket i verden jeg liker best:»
Arnt Stefansen
—————————————————————————————
Under Pantheons mektige kuppel føler jeg meg nærmere det gamle Roma enn noe annet sted. Det er det best bevarte byggverk fra antikken, og det er entydig romersk. Grekerne kunne ikke ha bygget en slik kuppel, fordi de manglet betongen – en romersk oppfinnelse. Pantheon er et mesterverk, vakkert, majestetisk og fullt av symbolikk. Det er universet selv, med himmelen over oss, jorda som vi står på, og hullet i taket som er sola.
Det mest utrolige ved Pantheon er likevel at bygget overhodet finnes. Det vestlige Romerriket ble rent overende av germanske stammer på slutten av 400-tallet. Etter dem kom en rekke andre erobrere. Det har gått mer enn 1500 år. Seksti generasjoner har levd på jorda. Tusener og atter tusener av romerske byggverk er rasert. Men Pantheon står.
«Det var byggverket selv som reddet Pantheon», sies det. Selv ikke den mest barbariske erobrer fikk seg til å rive dette arkitektoniske mesterstykket. Og det har vært enda vakrere enn det er i dag, med blendende marmor og glitrende bronseplater i fasaden og interiøret.
Bronsen ble fjernet av pave Urban VIII, som trengte det verdifulle metallet til utsmykningen av den nye Peterskirken på 1600-tallet. Han hadde gitt barokkgeniet Gianlorenzo Bernini i oppdrag å lage en enorm baldakin, et kunstferdig «tak», over høyalteret. Dette var det første store kunstprosjektet under motreformasjonen – den katolske kirkens svar på Luthers religiøse revolusjon. Og for et slikt prestisjeprosjekt var bare det beste godt nok, selv om selveste Pantheon måtte lide.
Millioner av mennesker besøker hvert år Pantheon, og slik har det vært lenge. En av de mest berømte av alle Italia-farere, den tyske nasjonalpoeten Johann Wolfgang von Goethe, sto under den berømte kuppelen den 9. november 1786, og han var full av beundring.
Men det var et annet mesterverk som gjorde enda større inntrykk: Michelangelos fresker i takhvelvet på det sixtinske kapell: «Den som ikke har sett Det sixtinske kapell har ikke noe fullstendig begrep om hva et menneske kan utrette», skrev den tyske dikterhøvdingen.
Pantheon ble innviet i år 125 e.Kr., altså for nærmere 1.900 år siden. Men et slikt årstall var ukjent for datidens romere. Fortsatt gjaldt den gamle romerske tidsregningen, og ifølge dén skjedde innvielsen i året 878 AUC. Det er en forkortelse for «Ab urbe Condita», fra Romas grunnleggelse.