Jubelår – Hellig år

«Jubelår», eller «hellig år», feires i den katolske kirke hvert 25. år.
Denne tradisjonen stammer fra år 1300, da pave Bonifatius VIII innførte denne feiringen. Foranledningen er imidlertid noe spesiell.

På Katolsk.no fortelles det at Roma på første nyttårsdag i år 1300 opplevde en stor folkevandring til Peterskirken. Dette skal ha hatt bakgrunn i et rykte om at man på denne dag, ettusentrehundre år etter Kristi fødsel, kunne få
avlat *) for alle sine tidligere synder.
Dette førte til at den daværende pave, Bonifatius VIII (1294-1303) utropte år 1300 til et hellig år, med feiring av Jesu fødsel, og at dette skulle finne sted hvert 100. år. Han benevnte dette som «Anno centesimo di indulgenza», som betyr «Hundreårsjubileum for avlatsbrev».

Dette ble stadfestet den 22. februar, som er datoen for feiring av Peters inntreden som Kirkens overhode.

Det skal sies at nevnte pave var meget lærd og i tillegg skal ha vært særdeles autoritær. Verken han eller andre i hans kirkelige krets fant noen forklaring på årsaken til dette ryktet. De ble fullstendig overrumplet, men de kan jo kanskje ha blitt inspirert av oppstyret og fant dette som et velkomment bidrag i arbeidet med troens utbredelse. Dessuten lå han i strid med Frankrikes konge, Filip IV, og han så på den store strømmen av pilegrimer som et prestisjemessig scoop for seg selv og Den hellige stol i Roma.
Det skulle snart vise seg at Bonifatius VIII ikke fikk noe nytte av dette. I 1309, under nevnte konge, ble pavestolen flyttet til Avignon i Frankrike, med Clements V (1305-14) som pave. Les mer om dette på Paven i Avignon – Romareiser.no.

*) Avlat, eller indulgens, er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker ifølge katolsk lære må sone for syndige handlinger de har begått. Bakgrunnen er at den katolske kirke mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff som må avtjenes. Denne straffen kan avtjenes på tre måter: Ved å gjøre bot, ved å gjøre handlinger som gir avlat, eller i skjærsilden etter jordelivet. (Kilde: Wikipedia)

Fra 100 til 50

En direkte årsak til endringen fra hvert 100. til hvert 50. år er pave Clement VI (1342-52).
I 1343 ankom en deputasjon fra Roma og tryglet paven om å flytte tilbake til Roma, og dessuten redusere intervallene for jubelår fra hvert 100. til hvert 50. år.
Paven hadde ingen intensjoner om å flytte fra Avignon, men han syntes det var en god ide å la neste jubelår finne sted i 1350. Han så klart fordelene med å feire oftere, med henvisning til 3. Mosebok kapittel 25, hvor det blant annet står: «Det femtiende året skal være et jubelår for dere».

 

Å feire «Det hellig år» hvert 50. år ga muligheter for at langt flere fikk oppleve et jubelår, og var i tillegg et etterlengtet økonomisk bidrag til den på den tid svært utarmede by.

I Store norske leksikon står det: «Ifølge tredje Mosebok (kapittel 25, vers 8, skulle jubelår feires hvert 50. år, det vil si etter hvert 7. sabbatsår. I jubelåret skulle slaver frigis, og ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eieren uten vederlag.»

Jubelåret 1390

Endelig, i 1377, flyttet den daværende pave, Gregor XI (1370-78) tilbake til Roma, etter sitt såkalte «Babylonske fangenskap» i Avignon. Pave Urban VI (1378-89) bestemte at 1390 skulle være et hellig år, under utsagnet: «Å gjenforene den splittede kristenhet». Han bestemte dessuten at jubelåret skulle feires hvert 33. år, som var Kristi alder ved korsfestelsen på Golgata.
Urban VI døde imidlertid i 1389, men hans etterfølger, Bonifatius IX, fulgte sin forgjengers bestemmelser og feiret jubelåret 1890 med pomp og prakt. Han bestemte dessuten at også Santa Maria Maggiore og Laterankirken skulle innlemmes.

 

 

Jubelår på 1400-tallet
Bonifatius IX holdt seg til Urban VI’s (1378-89) bestemmelse om feiring hvert 33. år. Derfor skulle neste jubelår finne sted i 1423. Dette ble fullstendig neglisjert av store mengder med troende, som strømmet til Roma i år 1400. Paven så seg derfor nødt til å innføre et nytt dekret, med år 1400 som hellig år. Det ble allikevel feiret jubelår i 1423, fordi mange anså jubelåret 1400 som ekstraordinært, og at det derfor ikke skulle telles med.
Pave Nikolas V (1447-1455) bestemte allerede i januar 1449 at det skulle feires hvert 50. – ikke hvert 33. år – og dette betydde at neste jubelår skulle feires i 1450, slik Clements VI hadde tatt initiativ til.

Katolsk.no forteller:
«Den 19. april 1470 – i god tid – bestemte Paul II (1464–71) at Det hellige år fremover ikke skulle feires hvert 33. og heller ikke hvert 50., men hvert 25. år, slik at hver generasjon skulle få muligheten til en slik spesiell syndsforlatelse. Det neste jubelåret skulle dermed bli i 1475.»
Det ble så feiret i 1475 under Sixtus IV (1471–84). (Han som bygde Det sixtinske kapell, og det i Michelangelos fødeår 1475.)»

Det kan jo også føyes til at Sixtus IV tok initiativ til å bygge broen, Ponte Sisto, da man var bekymret for at den eksisterende broen litt lenger nord ville kollapse på grunn av forventet stort innrykk under feiringen.

Jubileumsåret begynte den 24 desember 1474, og skulle slutte den 6 januar 1476. Mot slutten av jubelåret førte kraftig regn til at Tiberen flommet over. Sykdommer brøt ut i byen og også en bølge av pest. Dette var ikke noe unikt, svartedauden hadde mange slike utbrudd i flere hundre år etter det store utbruddet på 14-tallet. Paven, de gjenværende pilegrimene og prestene trakk seg raskt tilbake til Bologna, hvor jubileet ble videreført og forlenget til påske.

Jubelåret 2025
Jubelåret 2025 startet 24. januar 2024, da pave Frans åpnet den hellige dør i Peterskirken.
Jubelåret avsluttes den 6. januar 2026, dvs. Epifania (Helligtrekongersfest)

Nordisk valfart til Roma for å feire jubelåret

På Katolsk.no står det:
«Onsdag 29. januar starter den store nordiske pilegrimsferden til Roma i anledning jubelåret 2025. Pilegrimer fra Norden reiser for å besøke de fire pavelige basilikaene og får audiens hos paven.
Et jubelår er et spesielt hellig år i Kirken som vanligvis feires hvert 25. år. Jubelåret er en anledning til å fordype sin tro og til å leve sitt kristne vitnesbyrd med fornyet engasjement.»

Programmet i Roma er organisert i et samarbeid mellom de nordiske bispedømmene.
Sitat fra programmet på Katosk.no:
«Temaet for jubelåret 2025 er håp og «Håpets pilegrimer». Paven ønsker at det kommende året skal være et år med håp for en verden som lider under krig og konflikt, konsekvensene av koronapandemien og klimakrisen.»

 

Paver under feiringene gjennom tidene.
Her er listen over hvem som var paver ved feiringene fra år 1300 og fram til i dag:

1300: Bonifatius VIII
1350: Klemens VI
1390: proklamert av Urban VI, ledet av Bonifatius IX
1400: Bonifatius IX
1423: Martin V
1450: Nikolaj V
1475: Proklamert av Paul II, ledet av Sixtus IV
1500: Aleksander VI
1525: Klemens VII
1550: proklamert av Paul III, ledet av Julius III
1575: Gregor XIII
1600: Klemens VIII
1625: Urban VIII
1650: Innocent X
1675: Klemens X
1700: åpnet av Innocens XII, lukket av Klemens XI
1725: Benedikt XIII
1750: Benedikt XIV
1775: proklamert av Klemens XIV, ledet av Pius V
1800: Ingen feiring pga. politiske forhold i Italia
1825: Leo XII1875: Pius IX
1850: Ingen feiring pga. politiske forhold i Italia
1900: Leo XIII
1925: Pius XI
1950: Pius XII
1975: Paul VI
2000: Johannes Paul II
2025: Pave Frans

Hellige dører – 4 + 1

Jubelåret innledes med at paven åpner «Den hellige dør». Det første hellige året (1300) var det ingen hellig dør, eller port, «Porta sancta». Dessuten var det bare i Peterskirken og i St. Paul’s Basilica utenfor muren det var mulig å få avlat.

Den første hellige dør ble imidlertid innviet i Laterankirken, San Giovanni in Laterano, av Pave Martin V i jubileumsåret 1423, siden det var i Laterankomplekset han hadde sin residens.

Ideen til etablering av den hellige døren er hentet fra Johannesevangeliet (10.9), der Jesus sier: «Jeg er porten. Den som går gjennom meg, skal bli frelst».

Det er Paven som åpner den hellige dør i Peterskirken på julaften. I dagene som følger vil de hellige dørene til de andre pavelige basilikaene i Roma bli åpnet av kardinaler

 

De hellige dørene forblir åpne gjennom hele jubileet – og bare da. Når jubelåret er over, er de hellige dørene stengt.

De hellige dørene, eller portene, i Roma er i følgende kirker:
–  Peterskirken
–  San Giovanni in Laterano
–  St. Paul’s Basilica utenfor murene (Basilica di San Paolo fuori le Mura)
–  Santa Maria Maggiore

Den 5. hellige dør i Roma

I jubelåret 2025 ble ytterligere en hellig dør innviet, og det var ikke i en kirke, men i et fengsel!

Katolsk.no:
«Andre juledag, 26. desember 2024, åpnet pave Frans etter sitt eget ønske en ny hellig dør i Rebibbia-fengselet i Roma. Dette er første gang en pave har åpnet en hellig dør utenfor en av de pavelige basilikaene. Han oppfordret de innsatte til aldri å miste håpet og til å holde hjertets port vidåpen.

Under messen etter åpningsritualet understreket paven i sin preken at håpet har det siste ordet, og at forsoning og frihet er jubelårets mål. Paven definerte «frihet» som «styrken til å gjøre det som er rett: Vi er frie når vi virkelig kan være oss selv, i det gode.»