Aeneas – den første Romer

Vergil (70 – 14 f.Kr.) er forfatter av det romerske nasjonaleposet, Aeniden, som forteller historien om Aenas og Romerrikets tilblivelse. Verket er bygget opp etter samme mønster som Homers Odysseen og Iliaden (ca. 700 f.Kr.), som beskriver Odyssevs lange reise hjem fra Troja. Aeneiden er skrevet som 12 sanger, de 6 første kalles de odysseiske og forteller om Aeneas flukt fra Troja, de 6 siste for de iliadiske og beskriver ankomsten til det som skulle bli Romerriket. Utgangspunktet for Aeneiden er Trojas fall, som fører til Aeneas flukt og lange sjøreise.

Det var bryllupsfest hos gudene. «Sjefsguden» Jupiter (Zevs i gresk mytologi) var til stede. Discordia (Eris), splidens gud, var imidlertid ikke invitert. Hun møtte likevel opp og i sin vrede kastet hun et gulleple til gjestene og sa at det tilhørte den vakreste av gudinnene. Men, hvem var vakrest? Juno (Hera), Minerva (Athene) eller Venus (Afrodite)?

Både Juno, Minerva og Venus påberopte seg å være eier av eplet, og det ble  heftig krangel mellom dem.

Da gikk Jupiter imellom for å løse konflikten. Han hadde selv vanskeligheter med å bedømme hvem som var vakrest. Han var både bror og ektemann til Juno, og far til Minerva og Venus, som han hadde fått med to andre kvinner.

Derfor foreslo han at verdens vakreste jordiske mann skulle peke ut hvem av de tre gudene som var den rettmessige eier av eplet. Det var ingen tvil om hvem som var den vakreste mannen i verden. Det måtte være trojaneren Paris. Paris ble tilkalt og ble bedt om å avsi sin dom.

Juno lovet ham makt over hele verden dersom han kåret henne til den vakreste blant de tre. Minerva kunne tilby ham en hær som ville føre ham seiersrik ut av enhver krig. Venus, kjærlighetsgudinnen (Afrodite i gresk mytologi), lovet Paris at hvis han utpekte henne, skulle han få gifte seg med jordens vakreste kvinne.

Dette tilbudet kunne ikke Paris motstå. Han forærte gulleplet til Venus og forlangte sin rettmessige betaling. Den vakreste jordiske kvinne var den skjønne Helena. Å få henne til å forelske seg i Paris var det minste problem for Venus. Hun sendte sin lille sønn, Amor, utstyrt med kjærlighetspiler, så den siden av saken løste seg greit. Derimot var det en hindring som ikke var fullt så enkel å hanskes med. Helena var gresk og allerede gift med kong Menelaos av Sparta.

Paris trosset dette hinderet, seilte med sin flåte til Sparta, røvet sin brud, og dro tilbake til Troja. Kong Menelaos ble selvfølgelig rasende og la over havet med en stor hær for å hente sin kone tilbake. Troja var godt befestet og det var vanskelig for spartanerne å komme innenfor murene. Spartanerne greide imidlertid med list å komme seg innenfor murene.  Ved hjelp av en gave, en stor trehest, som trojanerne tolket som et signal om at den angripende part hadde lagt ned sine våpen. Trehesten ble dradd innenfor murene, spartanske soldater stormet ut av den, og åpnet portene slik at resten av hæren kunne komme innenfor. Troja blir lagt i grus.

Aenaeas lange sjøreise
En av de kjempende trojanere, Aeneas, overlevde. Han bar sin sårede far, Anchises, på ryggen og greide å komme seg i sikkerhet i en båt og la ut på havet, vekk fra Troja. Deretter fulgte en lang sjøreise. Han hadde fått i oppdrag fra gudene å grunnlegge et nytt Troja i Hesperia, dagens Italia.
Han strandet til slutt i Latium (Lazio).

Den romerske dikteren Vergil har, som tidligere nevnt, forfattet et epos etter samme mønster som Odyssevs lange reise fra Troja. Aeneas strandet blant annet i Kartago der han forelsket seg i enkedronning Dido. Her kjemper Aeneas en kamp mellom plikten og egeninteressen. Skal han rive seg løs fra Dido og fullføre gudenes befaling, eller skal han bli hos sin elskede Dido? Han valgte det første og satte igjen til havs. Dette til dronning Didos store fortvilelse. Hun valgte å ende sitt liv.

Aeneas ble utsatt for stadig nye prøvelser, ikke minst på grunn av Juno, som gjorde alt hun kunne for at han ikke skulle lykkes. Venus derimot, som ifølge legenden er hans mor, støttet ham. På veien over havet fra Kartago, ved Sicilia, døde hans far, Anchises. Han ville se sin far igjen og ble med ned til dødsriket, der han også traff Dido. Gudene hadde imidlertid gitt Aeneas fritt leide tilbake fra dødsriket og han kom seg omsider til Latium.

Nå var det imidlertid ikke folketomt der Aeneas strandet. Området var bosatt, sannsynligvis av etruskere, som hadde utvandret nordfra. Deres konge, Latinus, ville ikke sånn uten videre gi fra seg herredømmet og det kom til kamper mellom dem. De ble etter hvert forsonet og Aeneas giftet seg med kong Latinus datter, Lavinia.  Problemet var at Lavinia var forlovet med en annen konge, Rutulus. Det endte med en voldsom kamp mellom Rutulus og Aeneas. Vulkan smir et skjold til Aeneas, noe som til slutt hjelper ham til å nedkjempe Rutulus. Aeneas vinner og sikrer herredømmet over byen Lavinium, oppkalt etter Lavinia.

Aeneas overlevde imidlertid heller ikke slaget og Lavinia må styre videre alene. Mytene forteller videre at hennes sønn Iulius (eller Ascanius) grunnla byen Alba Longa i Albanerfjellene.

Det førte etter hvert til at det oppsto et nytt folk – ROMERE!