Romulus – Romas første konge
Mange år etter Aeneas død dukker tvillingene Romulus og Remus opp på arenaen. Deres bestefar, Numitor, var konge, men ble utmanøvrert av sin yngre bror, Amulius, som overtok makten. Numitor hadde to barn, en sønn og en datter. Amulius drepte Numitors sønn og gjorde datteren, Silvia Rhea, til vestalinne. Vestalinneprestinner skulle som kjent være jomfruer. Amulius forsøkte på denne måten å sørge for at denne slektsgrenen ikke skulle bli utfordrere til makten i fremtiden.
Silvia Rhea ble imidlertid voldtatt av krigsguden Mars og fødte to sønner, tvillingene Romulus og Remus. Dette syntes ikke Amulius noe særlig om og kastet sin niese i Tiberen. Hun ble reddet av elveguden Tiberinus, som forelsket seg i henne og gjorde henne til sin hustru.
Amulius måtte dessuten sørge for å få de to tvillingene av veien og fikk satt dem i en kurv på Tiberen, for at de skulle drukne. Det er noe kjent med historien om å sette noen ut på elven i en usikker farkost, men vi lar berettelsen om Moses på Nilen bero og ser videre på Romulus og Remus videre skjebne.
På grunn av ekstra høy vannstand i Tiberen på det tidspunktet de ble satt ut, fløt de ikke ut i de farlige strykene, men strandet i en bakevje ved Isola Tiberina – Tiberøya. En ulvinne oppdaget dem og tok seg av dem. Hun fikk dem ut av vannet og ammet dem. På grunn av legenden om ulvinnen har ulven blitt symbol for Roma. Fotballklubben AS Roma benytter dette som sitt emblem.
På latin heter ulv lupus. En ulvinne blir derfor lupa. En lupa var også kallenavnet på kvinne med dårlig rykte. Det kan derfor hende at nevnte ulv ikke gikk på fire ben, men på to!
I Titus Livius historiske verk «Ab urbe condita» – «Fra byens grunnleggelse», kan vi lese om hvordan Romulus og Remus blir oppdradd av gjeteren Faustulus og hans kone, Acca Larentia.
Tvillingene vokste opp som gjetere. Da de var gamle nok, ville de ta hevn over Amulus ugjerninger. De reiste tilbake til Alba Longa, drepte Amulius og gjeninnsatte Numitor som konge. De forlot Alba Longa for å grunnlegge sin egen by. De ble imidlertid ikke enige om hvor den skulle ligge. Romulus ville at byen skulle bygges på Palatin, mens Remus var fast bestemt på at den måtte ligge på Aventin.
For å avgjøre på hvilken høyde byen skulle anlegges, ba de om hjelp fra en augur. En augur kunne ved hjelp av observasjon av fugler se hvem av dem gudene mente hadde det beste forslaget. Fra hver sin respektive høyde begynte de å speide etter fugler.
Romulus mente at hans forslag var best, siden han hadde observert tolv fugler. Remus, derimot, mente at han hadde sett sine seks fugler først, så han var vinneren.
De kom ikke til enighet og Romulus begynte å grave og bygge murer rundt Palatinhøyden. Han startet med å spenne okser for plogen og laget en plogfure der grensen skulle gå. Remus svarte med å gjøre narr av brorens bygrense, og hånet sin bror med å hoppe over den. Det hele endte som vi vet med at Romulus slo i hjel sin bror. Dette skjedde ifølge Livius den 21. april i år 753 f.Kr. og er blitt stående i historien som tidspunktet for Romas «fødselsdag».
Da Romulus nå var alene om å styre var det naturlig å kalle byen for Roma. Kjell Arild Pollestad har en gang sagt: «Det er med forskrekkelse vi kan tenke på at hvis det ikke var Romulus som drepte Remus, men omvendt. Da ville ikke byen het Roma – men, REMA!»
Romulus grav skal være ved Lapis Niger – Den svarte steinen – på Forum Romanum. Etter ham fulgte seks konger. Den syvende, og siste, var Tarquinius Superbus. Ordet superbus kan oversettes til norsk med arrogant. Han brukte vold og terror som middel for å ha kontrollen over byen. Det hele endte med et opprør i år 509 f.Kr. Tarquinius ble forvist og den romerske republikk ble etablert året etter.
Men, det er en annen historie!