Macrinus og Diadumenianus
Macrinus, elle
r Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus, satt ikke særlig lenge på keisertronen, bare i 14 måneder, fra mai 217 til august 2018.
Han ble født i Mauretania i Nord-Afrika (Algerie) rundt år 165, ble som nevnt keiser i 217, og tatt av dage året etter.
Han er den første i keiserrekken som ikke regjerte fra Roma.
Det hersker noe usikkerhet om hans herkomst. Noen hevder at han kom fra en fattig familie og livnærte seg som jeger og gladiator. Mest sannsynlig kom han fra en familie som av rang ble kalt «equites», som best kan oversettes med ridderstanden. Det er lett å tenke på det engelske ordet «equity» når betydningen er at man var bemidlet nok til å kunne stille med egen hest i hæren.
Macrinus studerte juss og hadde et godt rykte som sakfører. Han hadde i en periode ansvaret for vedlikehold av Via Flaminia, veien som gikk fra Roma og nordover i det romerske riket. Senere fikk han ansvaret for håndteringen av keiserfamiliens finanser, en stilling som gjorde at han kom tett på de to regjerende brødrene, Geta og Caracalla.
Han var prefekt under Caracalla under felttoget i Partia. Det var på tilbaketoget derfra Macrinus skal ha vært med på attentatet mot keiseren, og deretter sørget for å bli utropt til hans etterfølger av senatet. Det ble han, som sagt, men det det ble en kortvarig regjeringstid.
Diadumenianus (medkeiser)
Det var muligens på grunn av at Macrinus så mulighetene for at han selv skulle få samme skjebne som Caracalla, at han utnevnte sin 9 år gamle sønn, Marcus Opellius Antonius Diadumenianus Augustus, eller bare Diadumenianus, til medkeiser, slik at arverekkefølgen var sikret. Det skulle snart vise seg at det ikke hjalp stort for arverekkefølgen.
I sin korte regjeringstid viste Macrinus seg som en keiser som forsøkte å løse konflikter gjennom forsoning og ikke med sverd. Det var ikke alltid særlig vellykket. Da han forsøkte å komme overens med Artabanes III av Mesopotamia, ble dette oppfattet som feighet, og han ble betegnet som en svak leder. Det kom til kamp mellom de to, og Mesopotamia nedkjempet den romerske hæren. Dette kostet romerne 200 millioner seserces i «krigsskadeerstatning»! Det var en enorm sum, og som senere keisere skulle komme til økonomisk å lide under.
Hæren led under kummerlige forhold, mens keiseren selv levde et liv i luksus. Misnøyen blant soldatene økte.
Samtidig kom også misnøyen blant medlemmer av det severanske dynasti til syne. Etter Julia Domnas død, keiser Septimius Severus kone, tok Caracallas tante, Julia Maesa, og hennes to døtre initiativ til å få fjernet Macrinus og erstattet ham med en fra deres eget dynasti. Valget falt på Varius Avitus Bassianus, som på daværende tidspunkt bare var 14 år gammel.
Etter nederlaget i kampen mot Artabanes III, deserterte mange av Macrinus soldater. Diadumenianus flyktet mot Eufrat, men kom ikke så langt før han ble innhentet og drept.
Samme skjebne fikk Macrinus. Han forsøkte å kle seg ut, kutte av seg hår og skjegg, i håp om å nå fram til Roma og få støtte fra senatet. Han nådde aldri så langt og led døden ved halshugging.
Da beskjeden om hans bravader på slagmarken og påfølgende fluktforsøk og avretting nådde senatet, ble det besluttet å erklære ham «damnatio memoriae», dvs. «fordømmelse av minne».
Nå lå veien åpen for en ny keiser fra det severanske dynasti, noe en tante og to kusiner allerede hadde lagt til rette for!
|
Forgjengere |
Macrinus (og Diadumenianus)
217 – 218
|
Arvtaker
|
