Septimius Severus

Lucius Septimius Severus, født 11. april 146, død 4. februar 211. Han var romersk keiser fra 193 til 211 og grunnla Det severanske dynasti, som varte frem til 235.

Mannen er historisk, i dobbelt forstand! Septimus Severus er den første keiseren som kommer fra Afrika, nærmere bestemt Leptis Magna, i det nåværende Libya, som under Trajans regjeringstid ble gjort til romersk provins!

Hans far var Publius Septimius Geta, som kom fra en velstående familie i Leptis Magna. Byen tilhørte det kartagiske riket, grunnlagt av fønikerne. Det var de som opprettet byen Kartago, som ligger vest for  Leptis Magna.

Det var herfra de kom, punerne, som tre ganger, i perioden 264 f.Kr. og fram til 146 f.Kr., forsøkte å erobre Romerriket.
Deres store hærfører var Hannibal.  Septimius Severus hadde ham som et forbilde.

Hans mors aner var fra Syria, som i oldtiden var en del av fønikernes landområder, øst i Middelhavet.

Det hevdes at Septimius Severus var en dyktig hærfører og en god administrator. Navnet, Severus, betyr «alvorlig», så vi skal ikke se bort fra at han var en streng og myndig keiser.

Septimius Severus flyttet til Roma i 162, og gikk gradene som offentlig tjenestemann under flere keisere, inntil senatet i 193 sørget for å halshugge Didius Julianus. Septimius Severus tjenestegjorde på den tiden som leder av Donaulegionene. Da det ble kjent at keiseren var død, pekte Donaulegionene på Septimius Severus som ny keiser. Han satt umiddelbart kursen mot Roma og tok over makten som keiser.

Motkeisere
Det var imidlertid to andre herremenn som påberopte seg tittelen:

Gaius Pescennius Niger, født mellom 135 og 140 i Aquinum i Italia, og død i 194. Da Pertinax og Didius Julianus ble drept i 193, var Pescennius Niger guvernør i Syria. Han lot seg utrope til keiser, med støtte fra Partia, Mesopotamia og Alexandria. Han ble imidlertid beseiret av Septimius Severus i slaget ved Nicaea (Hellas)i 193 og deretter i slaget ved Issos (Tyrkia) året etter. Han forsøkte å flykte østover, men ble tatt til fange og drept.

Clodius Albinus i Brittannia var født i Hadrumetum (Tunis) i 150 og døde i 197. Til å begynne med støttet han Septimius Severus i den pågående borgerkrigen, som hadde oppstått som en konsekvens av kaoset og myrderiene av sittende keisere. Clodius Albinus hadde sterk støtte fra legionene i Britannia og Spania, og hadde stor makt over de vestlige områdene i Romerriket.
I 196 erklærte han seg som keiser og tok tittelen og navnet, Imperator Caesar Decimus Abinus Augustus. Han satt kursen mot Gallia med sen stor hær. Her klarte han å tilegne seg en enda større hær. I februar 197 ble han møtt av Septimius Severus hær i slaget ved Lugdunum (Lyon). Spetimius Severus sto igjen som seierherre, borgerkrigen tok slutt og regjerte fram til 211.

Noe av det første Spetimius Severus gjorde som keiser var å oppløse pretorianergarden, som han ikke stolte på. Han erstattet den med soldater fra sine egne legioner fra provinsen Pannonia Ungarn). Dette bidro til at den nye livgarden ble utvidet til 50.000 mann. Antall legioner ble også økt betydelig. I tillegg økte han soldatlønningene fra 300 til 500 denarer. Konsekvensen av utvidelsen av hæren og betydelige lønnsøkninger, var inflasjon, noe senere keisere slet med i flere år etterpå.

Septimius Severus var Romerrikets siste erobrer. Han gikk i 194 til angrep på byen Issos, som ligger i nåværende Tyrkia. Deretter invaderte han Mesopotamia (ligger i nåværende Irak). Som en av sine forgjengere, Trajan, greide han ikke å innta festningen Hatra, ca. 30 mil nord for Bagdad. Ruinene er der fremdeles og er satt opp på UNESCOs Verdensarvliste.

På Forum Romanum, rett ved senatsbygningen, står Septimius Severus-buen. Den ble reist i 203 og er en hyllest til seierene i Mesopotamia i hhv. 195 og 197/198. Den er laget i marmor og viser felttoget og innmarsjen i Roma.
Buen ble innviet av keiseren selv og hans to sønner, Caracalla og Geta. Som vi skal komme tilbake til ved presentasjon av de to nevnte sønner, drepte Caracalla sin bror og sørget for at hans navn ble slettet på innskriften på buen, der det står: «OPTIMIS FORTISSIMISQUE PRINCIPIBUS», som betyr; «Fremragende og tapre feltherrer».

I 208 satt Spetimius Severus kursen mot Britannia med en hær på over 40.000 soldater.  Han etablerte legionene ved Den antoninske mur i Skottland, som romerne kalte Caledonia, nord for Hadrians mur. Den var i dårlig forfatning, og han fikk den reparert. Derfor er den også blitt kalt Den severiske mur.

Han forsøkte å legge hele Caledonia under seg og gjøre den til en romersk provins. De ble imidlertid møtt med motstand fra geriljaer, en kampform romerne hadde lite å stille opp mot. De hadde enorme tap. Planen var å iverksette en utryddelseskampanje, men før den ble iverksatt, ble Septimius Severus alvorlig syk og døde.

Septimius Severus hadde to sønner. Den ene het Lucius Septimius Bassianus, bedre kjent under tilnavnet Caracalla. Den andre var oppkalt etter sin bestefar, Publius Septimius Geta, og var født 11 måneder senere. Begge ble keisere, faktisk sammen med sin far, fra 209, men det varte ikke lenge før det bare var en som satt igjen på tronen.

Forgjengere Pertinax og Didius Julianus

Septimius Severus  193 – 211

Arvtakere Geta og Caracalla