Print Friendly, PDF & Email

Den romerske buen

Den romerske buen 1
Domus Flavia

I Roma finner du buen i en rekke byggverk, i basilikaer, triumfbuer og nisjene i Colosseum, for å nevne noen. Buen som teknisk konstruksjon ble videreutviklet til også å bygge hvelv, og senere kupler. Tønnehvelvene i basilikaene er gode eksempler på dette. Det kanskje ypperste er kuppelen i Pantheon. Her viser romerne at det er mulig å kombinere avansert ingeniørarbeid og kunstnerisk skjønnhet.

Av arkitekter fra antikken bør nevnes Marcus Vitruvius Pollio, som levde i det første århundre f.kr. Han skrev “Ti bøker om arkitektur” som regnes som det eldste verket som er skrevet om dette emnet. Verket hadde stor innflytelse på de arkitektene som ca. 1400 år senere skapte arkitekturen vi i dag kaller renessansen.

Kjent er også Rabirius, som levde i det første århundre e.Kr. Han var blant annet arkitekt for keiser Domitian og rester etter hans virke ser du på Palatinhøyden, der du finner ruinene fra Domus Flavia.

Den romerske buen 2
Trajans marked

Ett av de beste eksemplene på arkitektur fra antikken finner vi på Trajans Marked, rett ved Forum Romanum.
Under Trajan var Romerriket på sitt største og Trajan bygde et enormt forum for politikk og handel.
Arkitekten bak dette kolossale byggverket er Apollodurus fra Damaskus. Han skal også ha hatt en finger med i spillet i forbindelse med gjenoppbyggingen av Marcus Agrippas tempel, Pantheon. Man antar at gjenoppbyggingen startet under keiser Trajan og sluttført av keiser Hadrian.
Buen ga bygningsstrukturen bæreevne til å kunne bygge i flere etasjer, slik som her i Trajans marked.

 

Den romerske buen 3
Colosseum

Colosseum er et godt eksempel på romersk byggestil ved bruk av søyler. Colosseums 3 første etasjer ble oppført av keiser Vespasian. Sønnen Titus la til den fjerde og øverste etasjen.

Når du besøker Colosseum, legg merke til at nederste etasje har doriske søyler, andre etasje joniske, tredje etasje korintiske og fjerde kompositt.