Den skandinaviske foreningen i Roma

«Skandinavisk Forening for kunstnere og videnskabsdyrkere i Roma» ble stiftet 2. juli 1860, med støtte fra regjeringene i Sverige, Danmark og Norge. Foreningen har sitt utspring i de skandinaviske boksamlinger.

 På 1800-tallet valfartet kunstnere til Roma og gikk på sett og vis i fotsporene til Goethe, som skildret sin «Italienske reise» i bokform, utgitt i 1816. Hans opphold i Italia og Roma i perioden 1786 – 88 satte varige spor.

Deler av stoffet til denne artikkelen er hentet fra foreningens jubileumsbok, «Till Rom – Nordiska konstnärer i Rom under 150 år». Den utkom på Carlsson Bokförlag i 2010.

Fra midten av 1800-tallet og utover var det som nå er Italia et urolig område. Det var nå Garibaldi sloss for et samlet Italia, som endte med at Victor Emmanuel II ble valgt til konge i 1861, mer eller mindre mot sin vilje. Ikke før 20. september i 1870 gikk de inn i Roma med sine frihetskjempere og nedkjempet Napoleon 3.s tropper. Byen ble inntatt og ble Italias hovedstad. Vi hører imidlertid lite om disse urolighetene i forbindelse med nordiske kunstneres opphold i Roma.

Paven rømte fra sitt palass på Quirinalhøyden (nå Presidentpalasset) til Vatikanet. Han ble sittende der, mer eller mindre i eksil, frem til han kom til enighet med Mussolini i 1929, da man gjennom Lateranoverenskomsten besluttet å gjøre Vatikanet til en suveren stat. 

Roma ble på sett og vis kunstnernes «insted» mesteparten av 1800-tallet, d.v.s. i storhetstiden da nasjonalromantikken blomstret. Dette varte frem til 1890-årene da realismen, naturalismen, og senere impresjonismen, gjorde sitt inntog og Paris overtok rollen som Europas kunsthovedstad. Kjente kunstnere som Bjørnson, Ibsen, H.C. Andersen og Edvard Grieg, for å nevne noen, var hyppige gjester i foreningen. 

Til å begynne med leide de lokaler i Palazzo Correa, som var bygget inn i restene av keiser Augustus mausoleum. Bygningen ble revet av Mussolini, men da hadde foreningen for lengst flyttet til nye lokaler. Den har hatt flere tilholdssteder gjennom alle de år den har eksistert.

Skandinavisk forenings adresser gjennom tidene

Gunilla Linde Bjur og Hans Bjur presenterer i jubileumsboken et kart som viser hvor foreningen gjennom sine 150 år har hatt sitt tilhold. Det hører med til historien at foreningen aldri har eid egne lokaler. Derfor har de ofte vært på flyttefot.

1. 1860: Palazzo Correa, Via dei Pontefici
2. 1886: Via dei Condotti 21
3. 1890: Via Margutta 59B
4. 1895: Via di Monserrato 152
5. 1899: Piazza di Monte d’Oro 29
6. 1902: Palazzo Cenci, Via Beatrice Cenci 7A
7. 1905: Via di Campo Marzio 46
8. 1925: Via di Monserrato 102
9. 1928: Palazzo Bonaparte, ved Piazza Venezia
10. 1932: Via della Croce 81
11. 1936: Via dei Condotti 11
12. 1987: Via Garibaldi 83
13. 2003: Via di Sant’Anselmo 46
14. 2006:  Via della Lungara 231
    Skandinavisk forening, eller Circolo Scandinavo, har siden 2006 hatt adresse Via della Lungara, i en bygning fra det 16. århundre. I samme område ligger Villa Farnesina og Palazzo Corsini. Sistnevnte er palasset der dronningen Christina av Sverige tilbrakte 35 år, etter at hun hadde abdisert, konvertert til katolisismen og flyttet til Roma.Den eneste gangen det virkelig ristet i grunnvollene var ved unionsoppløsningen i 1905. Skandinaviske foreninger i blant annet Paris, London og Berlin ble nedlagt. Foreningen i Paris gjenoppstod i 1907. Skandinavisk forening i Roma består fremdeles og er den foreningen, med sine over 150 år, har den lengst sammenhengende historie.

Les mer om kjente skandinaviske kunstnere her! 

Her er linken til Sircolo Scandinavo

< TILBAKE