Print Friendly, PDF & Email

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen 1Norsk forfatter
20. mars 1828 – 23. mai 1906

Henrik Ibsen, eller “Enrico”, som Italienerne kaller ham, oppholdt seg til sammen 10 år i Roma. Første opphold var fra 1864 til 1868. Så gikk det ti år før han kom tilbake i 1878 til 1879. Sitt siste opphold hadde han fra 1880 til 1885.

Flere av Ibsens verker er skrevet under hans opphold i Italia, men selv om han hadde base i Roma, var det meste av hans dikterverk med adresse Italia skapt på Amalfikysten, nær Napoli og Sorrento. Hans opphold i Roma var nok mer preget av «det søte liv», mens skrivingen først og fremst fant sted i roligere omgivelser.

Sitt første møte med Roma var altså i 1864. Han ankom den 19. juni og hadde fått leid seg en leilighet i nærheten var Spansketrappen, på hjørnet mellom Via dei Due Macelli og Via Capo le Case.

Ibsen flyttet videre til en leilighet i det som nå er Via Francesco Crispi 55. Hvis du tar inn på Hotel Cecil, kan det hende at du oppholder deg i Henrik Ibsens og fru Suzannahs tidligere gemakker. Det er en minneplate på veggen som viser at han har bodd her.

Ibsen var en hyppig gjest på Caffè Greco, ved Spansketrappen og i Skandinavisk forening, som på den tiden holdt hus i Palazzo Correa ved Augustus mausoleum. Denne bygningen er forøvrig revet. 

Kunsthistorikeren, Lorentz Dietrichson har i sine memoarer, «Svundne tider», skrevet om sitt første møte med Ibsen:

«En tidlig søndagsmorgen, ringede det stærkt paa Entrédøren i Den kandinaviske Forening i Palazzo Correa i Rom, der er indbygget i resterne af Keiser Augustus Mausoleum, hvor jeg som Foreningens Bibliotekar havde min Bolig. Jeg laa endnu, men sprang upaaklædt ud og raabdte det sædvanlige «chié» gjennom den lukte dør, medens jeg tog Lænken, med hvilken Døren på Italiensk Vis var forsynet, bort. Der udenfor hørte jeg Konsul Bravos Stemme, der i sit gebrokne Dansk svarede, «Luk op! Jeg har en god Ven med til Dem!» «Bedste Hr. Konsul, jeg er i allerdybeste Negligée». «Gud Satan, luk kun op, vi er jo dog Mandfolk», sagde den gamle Tysker, med sin sædvanlige, velvalgte Ed, og jeg aabnede. Der sto Bravo, og bagved ham – Henrik Ibsen».

Han oppholdt seg ikke bare i Roma under sine Italiaopphold. Mye av tiden tilbragte han nede ved Amalfilysten, i nærheten av Napoli.

Sommeren 1865, altså under sitt første opphold, skal Ibsen en dag ha stått under kuppelen i Peterskirken. Det var her han skal ha fått inspirasjon til «Brand», som utkom i mars året etter. Allerede ved utgivelsen ble den en kjempesuksess.

Peer Gynt utkom i 1867, mens Ibsen fremdeles var i Italia, men det skal være begrenset hvor mye av dette dramaet som er blitt til i Roma.

Henrik Ibsen 2Du kan se og høre professor Francis Bulls beskrivelse av Henrik Ibsen i Roma her.

Mellom sitt første og andre opphold hadde det skjedd store omveltninger i Roma. Den 20. september i 1870 ble byen Italias hovedstad, etter at Grev Cavour med sine Bersegalieri rykket inn gjennom Porta Pia og tok makten fra pave Pius IX. Allerede i 1860 hadde en frigjøringshær med Garibaldi i spissen samlet det meste av Italia til ett rike, med Victor Emanuel II som konge. Det var med andre ord urolige tider i Roma og Italia for øvrig i den perioden Ibsen og andre kjente skandinaver opphold seg her.

Da Ibsen og hans familie kom tilbake i 1878 flyttet de inn i Via Gregoriana 46. Dette er også i området ved Spansketrappen. De fleste utlendinger bodde i dette strøket på den tiden.
«Et dukkehjem» skal ha blitt påbegynt i Roma, men sluttført under oppholdet på Amalfikysten sommeren 1879, før de forlater Italia og bosetter seg i München.

Da familien Ibsen i november 1880, for tredje gang, kom tilbake til Roma, flyttet de inn i en stor leilighet i Via Capo le Case, som i dag heter Via Francesco Crispi, d.v.s. i samme område som ved det første oppholdet. Her hadde han base i de 5 neste årene, men han tilbragte mye av tiden på Amalfikysten og også i Tirol.

Under sitt tredje og siste opphold i Italia og Roma skapte han udødelige verker som, «Gengangere» (1881), «En folkefiende» (1882) og «Vildanden» (1884).

(Jeg sender en takk til Olav Hovdelien for nyttig informasjon og grunnlag for denne presentasjonen av Henrik Ibsen i Roma)

< TILBAKE

Lukk meny