Var vikingene i Roma?
Gjennom tidene har mange nordmenn og andre skandinaver valfartet til Roma. Uten at det med sikkerhet kan bevises, er det mye som kan tyde på at menn fra nord har deltatt i den romerske hær allerede på 200-tallet.
Funn av romerske gjenstander i Norge kan også stamme fra handel.
I Flagghaugen ved Avaldsnes utenfor Haugesund er det funnet flere gjenstander av romersk opprinnelse, blant annet et brettspill og et speil. Det mest spektakulære funnet er et romersk tveegget sverd med et slire i lær, beslått med forgylte sølvplater. Liknende funn er funnet også andre steder i Norge, blant annet i Østfold.
«Ja, jeg tror datidens nordmenn gjorde tjeneste i den romerske hær», sier professor Heid Gjøstein Resi ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. – «Vi har etter hvert konstatert at en rekke gjenstander, inkludert våpen som er funnet i Norge og som vi tidligere har trodd stammet fra annet hold, i virkeligheten kommer fra Romerriket. Et eksempel er slirebeslag funnet i Østfold. Nordmenn som tjenestegjorde ute må ha tatt med seg ting hjem. I tillegg har trolig også handel brakt med seg romerske gjenstander til Norge.»
Om dette betyr at de har vært i Roma er lang fra sikkert. De kan ha sluttet seg til den romerske hær og deltatt i kamper i f.eks. Gallia og på de Britiske øyer. De kan også ha tatt gjenstander med seg tilbake til Norge som krigsbytte i kamp mot romerske soldater.
Når vi kommer til middelalderen, har vi håndfaste bevis for nordmenns reiser og opphold i Roma.
Da vikingene ville erobre Roma
Om følgende historie er sann, eller må føyes inn i listen over legender, vites ikke, men den er uansett verdt å lese:
På midten av 800-tallet la over 60 skip på vei sørover mot Middelhavet, anført av høvdingene Bjørn Jernside og Hasting. På sin vei plyndret de både i Frankrike og Spania. En maurisk flåte greide å senke to av deres skip, men de kom seg videre, fast bestemt på å innta Roma.
De oppdaget en strålende by i de fjerne, bygget i marmor og med høye tårn og praktfulle bygninger. Det viste seg imidlertid at byen var godt befestet og nærmest uinntakelig.
Etter et vellykket komplott, lyktes det vikingene å komme seg inn i byen og erobre den. De ba om å få åpnet porten slik at deres døende høvding kunne få komme inn for å motta sakramentet. Assosiasjoner til «Den Trojanske hest» er snublende nær.
Da vikingene skjønte at byen var på deres hender jublet de og beordret innbyggerne å falle på kne for deres nye hersker.
Det var bare ett problem: Dette var ikke Roma! Det var byen Luna, som ligger ca. 40 mil lenger nord. De som kjenner til forholdene ved vestkysten av Italia har sikker forstått at dette ikke kunne være Roma, da byen ligger temmelig langt inn i landet, forbundet med havet av elven Tiber.
Jernside og Hasting skal ha blitt rasende og lot sitt sinne gå utover byen og dens innbyggere. Byen ble rasert, mange ble tatt med som slaver og et stort antall regelrett slaktet ned.
Hvis dette var det første gang i historien skandinaver tilnærmet seg «Den evige stad», så må vi vel kunne si at det ikke er med mye ære og heder vi skal minnes dette forsøket.
Sigvat Skald – på pilegrimsferd til Roma
Islendingen, Sigvat Skald (Tordarsson) var en av de store skaldene på Olav den helliges tid, og han var skald hos Olav.
Han kom til Norge i 1015 og var hirdskald hos kongen. I 1025 dro han på diplomatisk ærend til kong Knut i England.
I 1029 dro han på pilegrimsferd til Roma sammen med Berse Skaldtorfuson. På hjemveien fikk han beskjed om at kongen hadde falt på Stiklestad. Han fikk kritikk for, som hirdskald, ikke å være ved kongens side ved slaget i juli 1030. Han ble likevel skald hos Olavs sønn, Magnus den gode, til han døde i 1045.
Erling Skakke var, i forbindelse med korstogene mellom 1151 og 1155, blant annet i Roma. Det var for øvrig på Sicilia han, i kamp med arabere, fikk et hugg i halsen, og som resulterte i at hodet begynte å helle over til den ene siden.
Sigurd Slembe skal også ha vært i Roma på 1100-tallet, i forbindelse med en pilegrimsreise, som også omfattet Jerusalem og Hellas. Det skal ha vært under oppholdet i Roma han skal ha fått et tegn som fortalte at han var kongesønn.