Michelangelos dommedagsfreske – Hevnen er søt!
På oppdrag fra paven Paul III malte Michelangelo freskomaleriet, «Dommedag», som befinner seg bak alteret i Det sixtinske kapell.
Michelangelo brukte seks år på å fullføre verket. Det sto ferdig i 1541, dekket med nakne figurer i form av helgener, frelste sjeler, fortapte syndere og demoner.
Nettopp det faktum at alle var nakne skapte noe oppstuss midt på 1500-tallet, og særlig her i noe av det aller helligste i den katolske verden, der kardinaler blir låst inne for å velge nye paver, og der den allerede nevnte kunstner noen år før hadde malt historier fra det gamle testamentet i en vakker takfreske.
Biagio da Cesena, pavens seremonimester, skulle blant annet sørge for anstendighet og å føre tilsyn med hellige tjenester i kapellet. Cesena mente at Michelangelo hadde gått over alle grenser og forlangte at synlige genitalier måtte males over og tildekkes. Han kunne ikke forestille seg at det fantes prester som ville knele og ta imot nattverd ved et alter med et så frastøtende bilde i bakgrunnen. Dette til tross for at Kirken hadde trykket renessansekunsten til sitt bryst. «Renessanse» betyr jo «gjenfødelse» og det var idealene og estetikken fra antikken som skulle gjenfødes. Nakenhet var så definitivt en del av kunsten i antikken!
Cesena skal ha uttalt: «Det mest skammelige er at det i et slikt hellig sted skal være avbildninger av alle disse nakne figurene, som blotter seg så skammelig. Det er ikke et verk for et pavelig kapell, men heller for offentlige bad og vertshus!», tordnet han.
Michelangelo tok saftig hevn. Han portretterte seremonimesteren som en eseløret demon ved Helvetes port. Et esel illustrerte dårskap, eller en idiot. Som om ikke det var pinsler nok, lar han stakkaren være omslynget av en slange som har tatt et kraftig bitt i de edle deler. Cesena forsto at det han var ham selv som Minos, dommeren i Hades, Michelangelo hadde malt helt nede i høyre hjørne av fresken, og at her var det ingenting igjen å male over!
Den fortvilte seremonimester løp til Paven og klaget sin nød over Michelangelos fornærmelser og forlangte portrettlikheten fjernet. Paven skal da ha svart: «Min jurisdiksjon er på jorden og i himmelen, men i Helvete har jeg ingen myndighet!»
Det hører med til historien at Konsilet i Trient 24 år senere fordømte nakenhet i religiøs kunst. Det ble iverksatt omfattende arbeider med å dekke til de edle deler både på skulpturer og i malerier. Den som fikk oppdraget i Det sixtinske kapell var kunstneren Daniele da Volterra. Han har fått det klingende oppnavnet, «Il Braghettone», «Buksemaleren»!