Print Friendly, PDF & Email

Via dei Coronari – antikvitetsgaten

Via dei Coronari - antikvitetsgaten 1Den gamle pilegrimsleden, Via dei Coronari, er Romas antikvitetsgate.
Gaten går inn fra plassen nord for Piazza Navona og er en av de vakreste gatene i Roma, mener mange. Ved enden av gaten deler den seg i tre. Romerne ga dette området navnet Zampa D’oca, Gåsefoten. Når du ser på kartet, forstår du hvorfor.

Fra “Gåsefoten”, går vi over den trafikkerte veien og beveger oss over Ponte Sant’Angelo, mot Castel Sant’ Angelo, og videre til Vatikanet og Peterskirken.

 Coronari er latin og betyr krone, eller krans. Navnet stammer fra middelalderen da gaten var full av pilegrimer med sine bønnekranser, eller rosenkranser, som de også kalles. Det er disse som er opphavet til navnet.

Om det var «big business» vites ikke, men det skal ha vært mange bønnekransselgere i denne gaten som solgte disse til pilegrimer som trengte slike.

På flere av hushjørnene, litt opp på veggen, kan du se madonnabilder. De er plassert her som stoppesteder for bønn på veien mot Peterskirken.

Gaten eksisterte allerede i romertiden, da under navnet, Via Recta, dvs. den rette gaten. Middelalderbygningene ble revet under renessansen på 14– og 1500-tallet. Pave Sixtus IV sørget for brolegging. Det var et yndet boligstrøk for velstående adelsmenn, kjøpmenn og geistlige og det ble bygget rikt utsmykkede palasser.

I denne gaten, i nr. 156 til 157, bodde på slutten av 1400-tallet den beryktede Cesare Borgias elskerinne, Fiammetta. Cesare Borgia er sønn av den ikke mindre beryktede pave Alexander VI.

 

Ting å se på veien
Via dei Coronari - antikvitetsgaten 2Fontenen, som ligger på Piazza di San Simone, sto opprinnelig i nærheten av Marcellusteateret, men ble flyttet til Aventinhøyden i 1932. I 1973 ble den plassert på dette lille torget i Via dei Coronari.  Den ble bygget i 1589 av Pietro Gucci, på bakgrunn av tegninger laget av Giacomo della Porta. Gjennom årene har utseendet blitt endret på, blant annet av Carlo Fontana. Som ellers i denne byen er vannet i fontenen på den lille plassen, halvveis inn i gaten, drikkelig, så pass på å fylle opp flasken!

Litt lenger nede i gaten støter vi på en ny plass, Piazza San Salvatore in Lauro. På samme plass ligger kirken som er opphavet til navnet. Lauro betyr laurbær. Det sto en kirke her allerede på 1100-tallet. Den nåværende ble bygget på 1500-tallet og fikk en ansiktsløftning under pave Benedict XVI i 2007.

Lukk meny