Fontana di Trevi
Fontana di Trevi er uten tvil Romas, ja kanskje verdens, mest berømte fontene. Den sto ferdig i 1762, men her var det vannkilde lenge før den tid. Her var det en vannkilde helt fra år 19. f.kr. og akvedukten som brakte vannet hit fikk navnet Aqua Vergine fordi kilden visstnok skal ha blitt oppdaget av en jomfru! I mer enn 500 år har Aqua Vergine forsynt Romerne med rent vann, helt fram til 400-tallet e.Kr., da goterne herjet og ødela både bygninger og akvedukter.
Hvor navnet Trevi stammer fra, er man ikke helt sikre på. Noen mener det betyr, “der tre veier møtes”, og henspiller på det stedet utenfor byen der den opprinnelige kilde ble funnet.
Det var Augustus svigersønn, Marcus Agrippa, som bygde akvedukten og førte vannet inn til byen, i forbindelse med sitt bad som lå rett ved Pantheon. Ett av relieffene viser Agrippa i det han godkjenner tegningene av akvedukten.
Pave Urban VIII ga den kjente kunstneren Gian Lorenzo Bernini i oppdrag å lage et utkast til ny fontene på fasaden til Palazzo Poli, fordi han ikke var fornøyd med utformingen av den eksisterende. Da Urban døde i 1644 ble prosjektet skrinlagt og ble ikke tatt opp igjen før ca. 100 år senere. Det var pave Clement XII som i 1730 utlyste en konkurranse som Nicola Salvi til slutt vant og arbeidene begynte et par år etter. Da fontenen sto ferdig i 1762 var Clement XII for lengst død, og fra tanke til innvielse hadde det gått 122 år. 14 paver hadde vært involvert. Bassenget under fontenen illustrerer havet, som tilhører Neptun. Her møtes sivilisasjon og vill natur. Lyden av vannet skaper en fortettet stemning.
Det er selvfølgelig vannet som er hovedtema. Havguden Neptun som står sentralt under triumfbuen, med to tritoner og to havhester – den ene temmet, den andre utemmet.
Asso di coppe
En kranglete frisør skal visst ha beklaget seg sterkt over støyen fra byggearbeidene. “Hans kunder skal i hvert fall ikke ha noe glede av fontenen!”, ble det visst sagt, så derfor ble det plassert en krukke slik at utsikten til fontenen ble stengt.
La Dolce Vita
Fontenen er også kjent fra Federico Fellinis film, La Dolce Vita, der Anita Ekeberg henger i armene på Marcello Mastroianni. Scenen skal visstnok ha blitt tatt i november måned og det skal ha vært bikkjekaldt å stå der ute i vannet. Det sies at den bolde ridder, Mastroianni, var en frysepinn og hadde det betydelig verre enn vår svenskfødte skuespillerinne!
PS: Glem ikke å kaste en mynt i fontenen – og husk at den skal kastes med høyre hånd over venstre skulder! Skulle du være av den ikke-overtroiske sorten, som mener at dette ikke har noen som helst innflytelse på om du kommer tilbake til Roma eller ikke, så trøst deg med at ditt bidrag, sammen med de rundt 3.000 euro som daglig blir kastet i fontenen, går til ulike veldedige organisasjoner.
Et godt råd: Gå hit om morgenen, mens folk fremdeles befolker frokostsalene rundt på hotellene. Det er en helt annen opplevelse å være her før hordene av turister innfinner seg.
Ting å se på veien
Når du kommer over den trafikkerte gaten, Via del Trione, og passerer skobutikken og svinger til venstre, ser du på høyre hånd kirken, Sant’ Andrea in Fratte altså, «Den helliige Andreaskirken i krattet»! Her inne finner du de englene som Bernini hadde hugget ut, og som var ment skulle stå på Ponte Sant Angelo, men som paven mente måtte bevares for ettertiden.
På veien treffer du også på Jesuitter-ordenens hovedkontor og universitet. Når du har passert byningen og snur deg rundt, leser du på veggen at dette er «Collegium de urbanum propaganda fide», som skal bety noe som «Kontoret for troens utbredelse».
På samme plassen står en relativt ny statue, La Colonna della Immacolata, som ble reist midt på 1800-tallet til ære for Jomfru Marias uplettede unnfangelse.