Piazza del Popolo – Folkets plass
Plassen har fått navnet etter det latinske ordet «populus», som betyr menneske eller folk. Den har gjennom flere århundrer fungert som et rettersted. Den siste henrettelsen her fant sted så sent som i 1826.
Klikk på bildet, som er fra Google, for å se mer av plassen.
Plassen ble ombygget og fikk sin nåværene elipseform i 1816. Guiseppe Valadier het arkitekten, og det hevdes at ideen til formen er hentet fra Petersplassen, som også er elipseformet.
Hvor lenge dette egentlig har vært en plass kan man jo fundere på. Det vi vet er at porten inn til Roma gikk gjennom en triumfbue i nordenden av plassen. Porten ble bygget i oldtiden, i forbindelse med veien Via Flaminia. Hvis alle veier fører til Rom, så må dette være stedet der din GPS opplyser om at du har nådd målet!
Gjennom porten, fra nord, inn til byen, kom seierherrene etter å ha utrettet store bragder nord for Alpene.
Her kom også den abdiserte dronning, Christina inn lille julaften i 1655 for å bli hyllet av Pave Alexander VII, etter at hun hadde abdisert som Sveriges dronning og samtidig konvertert og blitt katolikk.
Pave Alexander VII var så begeistret over den abdiserte og konverterte dronnings inntog at han lot Bernini «renovere» porten inn til plassen, med hans families våpenskjold øverst og Vasaslektens under, samt noen varme velkomstord på en plakett nederst.
Obelisken midt på plassen er en av Romas 13 obelisker. Den ble hentet fra Egypt av keiser Augustus i år 10 f.Kr. Da var den allerede minst 1200 år gammel.
Obelisken er, medregnet sokkelen, 36,5 meter høy og veier 235 tonn. Den ble plassert på Piazza del Popolo i 1589. Da arkitekten Valadier gjorde om plassen på 1800-tallet, ble det plassert fire vannsprutende løver rundet obelisken.
Denne plassen rommer mye historie. Keiser Nero, som burde vært gravlagt i Augustus mausoleum, var så forhatt av sitt folk at de spredte ut hans aske i den nordøstre delen av Piazza del Popolo.
Ifølge legenden skal det ha vokst opp et tre der hans aske lå, og som ble befolket av Neros spøkelse og noen digre kråker. De skulle, slik legenden forteller, representere beviset på at Nero fremdeles var tilstedeværende.
Det er flere ting å oppleve har nede på plassen. Der Neros aske ble spredt, og nevnte tre sto, ligger den vakre kirken, Santa Maria del Popolo. Her inne, i kapellet til venstre for høyalteret, er det tre bilder. To av dem er av Caravaggio; Peters korsfestelse og Paulus omvendelse. De må sees!
I det tilhørende Augustinerklosteret skal Martin Luther ha hatt sitt tilhold under sitt opphold i Roma i 1511, bare noen få år før han slo opp sine berømte teser på kirkedøren i Wittenberg (31. oktober 1517).
I tilknytning til kirken finner du Museo Leonardo Da Vinci. Museo Leonardo Da Vinci Piazza Del Popolo (museodavinci.it) Besøk dette museet og opplev hva denne multikunstneren kreerte. Det er rekonstruksjoner av mange av hans oppfinnelser, og det hele kan arte seg som et teknisk museum. museo leonardo da vinci roma – Bing video
Fra Piazza del Popolo går det i sørgående retning tre gater. Vi kom opp den som ligger nærmest Tiberen, Via di Ripetta. I midten, mellom søsterkirkene, strekker Romas hovedgate, Via del Corso, seg helt ned til Piazza Venezia og Vittorio Emanuele II-monumentet.
Søsterkirkene, som du ser på det øverste bildet, heter hhv. Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria in Montesanto og danner på sett og vis inngangssøylen til Via del Corso.
I forbindelse med pave Alexander VIIs ønske om å oppruste plassen, fikk arkitekten Carlo Rainaldi på 1600-tallet oppgaven med opprustningen. Den søkkrike kardinalen, Girolamo Gastaldi, hadde i lengre tid vært på jakt etter et sted til å bygge en kirke som et monument over seg selv. Her fikk han muligheten til å bygge to!
Les mer om de to kirkene på Wikipedia! Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria in Montesanto – Wikipedia
Til venstre løper Via del Babuino ned mot Spansketrappen. Det er den gaten vi skal inn i nå.