Museo e galleria Borghese

Mueso e galleria Borghese har skulpturer og malerier i to etasjer. Her finner vi 11 arbeider av Bernini.
Her finner vi noe som må være noe av det vakreste som er laget i marmor, som for eksempel Apollo og Dafne og Proserpinas bortførelse.

 

Aeneas, Anchises og Ascanius

Skulpturen er en av Berninis tidlige verker (1618/19), da han var 20 år gammel.

Pave Paul V (Camillo Borghese) kunne ikke tro at en så ung mann var i stand til å skape slik kunst. Søstersønnen, kardinal Scipione Borghese, ble Berninis mesen.

Skulpturen viser en scene fra Æneiden, et epos av den romerske dikteren Vergil, som levde mens Augustus var keiser. Det regnes som et nasjonalepos. Det tar, som Homers to greske sagn, Illiaden og Odysseen, utgangspunkt i Trojanerkrigen.

Skulpturen viser Aenas som bærer sin skadede far, Anchises, etter at det brennende Troja har falt i krigen mot spartanerne. Ascanius, Aenas sønn, ser vi så vidt bak Aenas. Ascanius bler senere, ifølge sagnet, konge i Alba Longa.

Legenden om Aenas, den første Romer, kan du lese her!

 

 

 

Geiten Amalthea med spedbarnet Jupiter og en Faun
Dette er det tidligste kjente arbeidet til Bernini, laget en eller annen gang mellom 1609 og 1615. Skulpturen er bare 44 cm. høy.

Bernini ble tidlig betegnet som et vidunderbarn. Han skal ha laget marmorhoder av barn og såkalte putti, små engler, allerede mens han var tidlig i tenårene.

 

 

 

 

 

Proserpinas bortførelse

Skulpturen med Pluto og Proserpina ble laget i 1621/1622, bestilt av kardinal Scipione Borghese. Da var Bernini 23 år gammel.

Scipione Borghese ga den videre til sin kunstsamlervenn, kardinal Ludovisi, men kom tilbake til museet da den italienske staten kjøpte den i 1908.

Skupturen er 225 cm. høy.

Legenden om Plutos bortførelse av Proserpina er opprinnelig gresk, men ble også en del av Romersk mytologi.

Derfor er Hades byttet ut med Pluto og Persefone med Proserpina. Proserpinas mor er Ceres, den samme som Demeter i gresk mytologi. Dessuten vet vi at Jupiter og Zevs er den øverste guden i hhv. romersk og gresk mytologi.

Vi ser dessuten at skulpturen kalles «Voldtekten av Proserpina». Det er imidlertid ikke en voldtekt i den betydning vi bruker i dag. Det er, som nevnt i overskriften, en bortførelse.

 

 

Det er imponerende at man kan omskape hard marmor til noe som ser ut som myk hud. Legg merke til hvordan Plutos hånd nærmest graver seg inn i Proserpinas lår.

Legenden forteller:
Proserpina er datter av Ceres, guden for årstidene, jorden, korndyrking og fruktbarhet. Proserpina hjalp sin mor med å få planter og blomster til å vokse, og kornet til å modnes.

Pluto, som styrte dødsriket, var forelsket i Proserpina. En dag da Ceres var opptatt med noe annet, røvet han Proserpina og tok henne med seg til dødsriket. Ceres ble selvfølgelig rasende og fortvilet. Hun la ut på en lang reise for å finne sin datter. I sin sorg over tapet av sin datter, glemte hun sine plikter, så mens Ceres lette etter Proserpina, visnet plantene og kornet ble ikke modent.

Jupiter forsto at hvis dette fortsetter, vil alt liv på jorden opphøre. Ceres, sammen med sin datter, var som nevnt ansvarlige for årstidene.

Han overtalte Pluto til å gå med på et kompromiss. Proserpina skulle få lov til å være hos Pluto, men fikk være sammen med Ceres på jorden om våren og sommeren. Derfor blomstrer det om våren og kornet modnes om sommeren. Når hun må tilbake til Pluto, blir jorden ufruktbar og vi får høst og vinter.

David

Skulpturen Bernini laget av David viser tydelig skillet mellom barokk kunst og renessanse. Berninis David er dynamisk. Vi ser en innbitt David i samme sekund som han er i ferd med å sende stenen i slyngen mot Goliat.

I Michelangelos versjon, som står i Firenze, ser vi David i en positur som mer ligner på en romersk statue fra antikken.

Bernini laget skulpturen i 1623/24. Den er 170 cm. høy.

Historien om David og Goliat er hentet fra Samuels bok. Israelittene er i krig med Filisterne. Kjempen Goliat utfordret israelittene til å velge en som ville møte ham i en tvekamp og på den måten avgjøre konflikten.

Gjetergutten David tok imot utfordringen. Utfallet ble noe annerledes enn det Goliat hadde ventet. List viste seg å være et bedre alternativ en styrke.

 

 

 

Apollon og Dafne
Bernini skapte dette mesterstykket i 1622 – 1625, bestilt av kardinal Scipione Borghese.

Den er i marmor og er 243 cm høy.

Historien om Apollon og Dafne , eller Apollo og Daphne, stammer fra gresk mytologi.

Kort fortalt:
Apollon, som var en utmerket bueskytter, hadde fornærmet Eros på grunn av hans dårlige skyteegenskaper.

Eros ble sint og skjøt en gullpil som traff Apollon, og som førte til at han ble vilt forelsket i Dafne.
Dafne ble også truffet av en av Eros blypiler. Denne førte til at hun konstant følte avsky for Apollon.

Uansett hvor mye Apollon forsøkte, fikk han ikke tak i Dafne. Hun hadde lovet seg selv å vie seg til evig jomfruelighet. Hennes far, Peneus, forsøkte å overtale henne til å gifte seg og få barn, men det hjalp ikke.

Eros hjalp til slutt Apollon å fange Dafne.

Vi ser Apollon og Dafne i det øyeblikket hun blir fanget. Dafne ber Jupiter (Zevs) om å forvandle henne til noe som kunne redde henne fra Apollon. Legenden forteller at det begynte å vokse grener og løv på Dafnes kropp. Til slutt var hun forvandlet til et laurbærtre.

Likevel sluttet ikke Apollon å elske henne og han lovet å alltid ære henne for sitt evige løvverk. Derfor faller aldri bladene av laurbærtreet. Apollon laget en krans av bladene og bar denne som en krone.

Sannheten avduket av tiden

Skulpturen er laget så sent som i perioden 1645 til 1652. Den er 277 cm. høy.
Bernini hadde til hensikt å vise begrepet «sannhet» som en allegori, i en metafor i form av en naken kvinne som blir avduket. «Tiden» skulle illustreres ved hjelp av en figur over henne. Den ble aldri ferdig. I 1665 ønsket han å fullføre verket, men det ble aldri gjort.

Verket ble værende i Berninis familie inntil den italienske stat kjøpte det i 1924 og plasserte det i Museo e galleria Borghese.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Byster
I Museo e galleria Borghese er det byster av de nevnte medlemmene av Borghesefamilien, pave Paul V (Camillo Borghese) og kardinal Scipione Borghese.

Av sistnevnte er det to byster. Grunnen til at Bernini laget to byster av Scipione Borghese er at man  oppdaget at det var et skjemmende arr i pannen på kardinalen, forårsaket av en feil i marmoren.
Det hevdes at Bernini straks gikk i gang med å lage en ny, og at denne sto ferdig tre dager senere.

Det verserer også en historie om at det var Pave Paul V som oppdaget feilen ved avdukingen av den første bysten. Dette kan ikke stemme, da bystene ble laget i 1632. Paven døde i 1621.

Selvportrett

Bernini er først og fremst kjent som billedhugger. Multitalentet kunne også male, men ettersom oppdrag innen skulptur og arkitektur økte, ble det liten tid til å male. To av hans bilder finner vi i Museo e galleria Borghese.

Det viktigste er et selvportrett, malt i 1623

Bildet er beskjedent i størrelse, kun 38 x 30 cm

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå tilbake til – I Berninis fotspor i Roma