Ponte Sant’ Angelo

Ponte Sant’  Angelo, Englebroen, må være en av verdens vakreste broer, og den har en lang og fascinerende historie.

Den ble opprinnelig bygget mellom år 134 og 136, som en forbindelse mellom Marsmarken og Hadrians mausoleum. Mausoleet heter nå Castel Sant’ Angelo, Engleborgen, etter en legende om pesten som tok slutt i år 590. Pave Gregor den store hadde et syn, der han over mausoleet så erkeengelen Mikael stikke sverdet i sliren. Dette ble tolket som et tegn på at pesten var over. Paven fikk laget en skulptur av erkeengelen på toppen av mausoleet. Derav navnet Castel Sant’ Angelo.

I 1667 fikk Bernini i oppdrag av pave Clement IX å «designe» broen på nytt.
Bernini kan muligens ha tatt engelen på borgen som utgangspunkt for å plassere engler på broen over Tiberen. Broen var en av de siste etappene på pilegrimenes vandring mot Peterskirken. Hva var vel da mer naturlig enn gjennom 10 engler å fortelle Jesu lidelseshistorie?

Professor Thomas Thiis-Evensen skriver i boken, «Roma – Syv vandringer»:
«Broen ble en Via Dolorosa, en «lidelsesvei» til minne om Langfredag. Hvert englepar langs ruten beskriver kronologien i dramaet».

På soklene står det innskripsjoner som foreller om Jesu lidelseshistorie. De er på latin. Ved hjelp av Wilhelm Højer, tidligere redaktør i Radio Vaticana, og Thomas Thiis-Evensen, har jeg laget en norsk oversettelse.

Bernini hugget selv ut kun to av englene. Det er «Engelen med innskriften, INRI», og «Engelen med tornekronen». De øvrige er laget av hans assistenter. Paven syntes de to englene var så vakre at han mente de måtte bevares for ettertiden, og ikke være utsatt for vær og vind på broen. Disse to er nå å finne i kirken Sant’ Andrea delle Fratte, ikke langt fra Spansketrappen. De to på broen er derfor kopier, laget av assistenter.

Her vises englene, med inskripsjon på latin og norsk oversettelse, samt navn på de som har hugget dem ut. Bildene av englene som vises her er fra Wikipedia.

 

 

 

 

Tilbake til siden – I Berninis fotspor i Roma