Farnesepalasset

Det var kardinal Allesandro Farnese som bestilte Palazzo Farnese i 1512. Det ble påbegynt under ledelse av Antonio da Sangallo d.y.

Da kardinalen ble valgt til pave i 1534, måtte Sangallo redesigne palasset, slik at det passet til kardinalens nye verdighet som pave Paul III.

(Klikk på bildet for å få en omvisning med Google Maps).

Michelangelo fikk oppdraget med å fortsette arbeidet da Sangallo døde i 1546.

Palasset er kanskje det mest storslåtte i Roma, takket være Michelangelo, som føyde en ny etasje til bygningen, og ikke minst den berømte gesimsen, eller cornice, som den egentlig er kalt. Michelangelo fikk laget en fullskala kopi av en del av cornicen og fikk heist den opp til toppen av bygningen, for å være sikker på hvordan sluttresultatet ville se ut.

Nederste etasje er «serviceetasjen». Legg merke til benkene langs hele fasaden. Det sies at slike ble laget på mange palasser til bruk for folk som satt og ventet på å kanskje få arbeid.
Hovedetasjen, piano nobile, er annen etasje. Arne Gunnarsjaa skriver i «Store norske leksikon»:

Piano nobile er betegnelsen på den fornemste etasje i et italiensk renessansepalass, med store saler og mottakelsesrom. Den lå vanligvis i palassets hovedetasje, det vil si etasjen over inngangsetasjen (bakkeplanet), og var som regel fremhevet i fasadens utforming.

Det bærer bygningen tydelig preg av. Midt på fasaden ser vi balkongen med en arkitrav og Farnesefamiliens våpenskjold over. Over vinduene i piano nobile ser vi trekantede og buede pedimenter.

Tredje etasje var avsatt til enklere oppholdsrom og soverom.

Søylene på siden av vinduene er doriske i første etasje, korintiske i annen og joniske i tredje.

Paven og Michelangelo hadde dessuten planer om å fortsette arbeidet med palasset på baksiden, og videreføre bygningen med en bro over Tiberen, til Villa Farnesina. Det ble aldri noen bro over Tiberen, men broen over Via Giulia er der!
(Bildet er fra Wikipedia)

Farnesefamilien døde ut midt på 1700-tallet. Palasset gikk da i arv til det spanske kongehuset. Napoli var på denne tiden var på spanske hender.

Som en kuriositet kan nevnes at 2. akt i Puccinis opera, Tosca, finner sted i Palazzo Farnese, der operaens heltinne har en konfrontasjon med den ondskapsfulle politisjefen Scarpia.

Dronning Kristina av Sverige bodde her en tid, etter at hun lille julaften i 1655 ankom Roma, ridende til hest gjennom porten oppe ved Piazza del Popolo, og ble hyllet av pave Alexander VII. Hun hadde abdisert fra den svenske tronen og blitt katolikk.

I dag huser palasset den franske ambassaden og er dessverre ikke åpen for besøk av tilreisende turister.