Michelangelo i Peterskirken

Michelangelo i Peterskirken 1Noe av de første du ser når du kommer til Roma, er kuppelen på Peterskirken. Michelangelo opplevde aldri å se sin kuppel.

Dette var et av hans siste oppdrag. Han tegnet kuppelen i perioden 1558–1560.
Etter at han døde i 1564 ble den fullført av Giacomo della Porta mellom 1588, til den sto ferdig i 1593. Den ble noe høyere og spissere enn Michealngelos opprinnelige tegning.

Foranledningen til at Michelangelo tegnet kuppelen, var at han overtok ansvaret for den videre byggingen av Peterskirken i 1546, etter Antonio da Sangallos død. Han tok utgangspunkt i Donato Bramantes sentralplan, et gresk kors med fire like lange armer. Han forenklet grunnplanet noe og tegnet en ny fasade.

Både fasaden og grunnplanet ble endret av Carlo Maderno, på oppdrag av Pave Paul V, i 1615. Kirkeskipet ble forlenget til et latinsk kors, noe som førte til at kuppelen «forsvant», og kom ikke til syne igjen før bygningene foran Petersplassen ble revet mange år senere.

Ved siden av inngangen til kirken er det en heis og en trapp som tar deg til toppen av kuppelen. Det er 320 trinn opp, så det er en drøy tur å gå. Rundt kuppelen er det mulig å gå og beskue utsikten over Roma.

I ettertid er Michelangelos kuppel blitt kalt, «Romas åttende høyde».

Petà

Michelangelo i Peterskirken 2Når du kommer inn i kirken og går til høyre, ser du sannsynligvis en stor folkemasse som beskuer Michelangelos vakre skulptur, «Pietà», «Medlidenhet», som Michelangelo skapte tidlig i sin karriere, dvs. i 1498-99. Han var 24 år gammel.

Den var opprinnelig ment som et gravmonument, bestilt av den franske kardinalen, Jean de Bilhères de Lagraulas, som døde i 1499.

Den ble flyttet til Peterskirken på 1800-tallet.

Foranledningen til at den unge Michelangelo fikk oppdraget var at nevnte kardinal hadde sett hans tolkning av Bacchus, som befant seg i Firenze. Michelangelo var inspirert av skulpturer fra antikken, og Bacchus fremstår derfor som en legemsstor marmorstatue av en klassisk gud. Vi er jo i renessansen, som jo betyr gjenfødelse. Bacchus ble for øvrig laget i Roma i 1496, men ble senere flyttet til Firenze.

Det påstås at Michelangelo var en arrogant og surmaget herre, misfornøyd med både seg selv og andre. Han så til og med på naturen som en fiende som måtte overvinnes.

Det bidro ikke i særlig grad til å bedre på hans humør at han overhørte en samtale mellom to personer som diskuterte hans nyskapning, og som var sikre på at det måtte være kunstneren Cristoforo Solari som var ansvarlig for mesterverket.

Michelangelo skal ha blitt rasende og dypt fornærmet, med det resultat at han hamret inn sitt navn og opphav på beltet som Maria har over brystet. Oversatt til norsk står det: Michelangelo Bounarroti, Firenze, lagde denne.

Det er for øvrig det eneste verk han har signert.

En hammer for mye

Michelangelo i Peterskirken 3Det er imidlertid flere som har forsøkt å bruke hammer på den vakre skulpturen. I pinsen 1972 tok den mentalt forstyrrede ungarskfødte Australske geologen Laszlo Toth hammeren fatt og slo løs på Maria mens han ropte, «Jeg er Jesus Kristus, jeg har steget ned fra de døde!»

Med til sammen 15 slag greide han å slå av Marias arm, et stykke av nesen og noe av et øyelokk. Tilstedeværende tilskuere tok marmorbitene som ble slått av. Noen av disse kom til rette, men ikke nesen. Den ble rekonstruert med et stykke av marmoren bak på ryggen. Det var et stort restaureringsarbeid å få Pietà tilbake til sin opprinnelige form. Dette er grunnen til at den nå står bak skuddsikkert glass.

Det var tilfeldige besøkende som greide å ta hammeren fra den forstyrrede «skulptøren» og lagt ham ned og nøytralisert ham, før dette viktige kunstverket hadde gått tapt.

Selv om det slett ikke har noe med Michelangelo å gjøre, kan det nevnes at, når du står og beskuer dette vakre kunstverket, har du Christina av Sveriges øyne i ryggen. Hennes minnesmerke er på søylen rett bak deg!