Santa Maria Sopra Minerva
Rett bak Pantheon ligger kirken Santa Maria Sopra Minerva, d.v.s. Mariakirken oppå Minervatemplet.
Før vi går inn og ser på Michelangelos Kristusskulptur, kan vi se oss litt rundt på plassen. Foran kirken står Berninis berømte Elefantobelisk.
Til venstre ser vi dominikanerklosteret som er tilknyttet kirken. Det var her Galieleo Galilei måtte stå skolerett og avsverge sin teori om at jorden ikke var verdens midtpunkt. Til høyre for inngangen er det plaketter som viser hvor høyt vannet har stått når Tiberen gikk over sine bredder.
(Klikk på bildet og få en omvisning på plassen)
Den oppstandne Kristus
Oppe, til venstre for hovedalteret, står det en Kristusfigur i marmor. Skulpturen sto ferdig i 1521, men var bestilt 7 år før av aristokraten Metello Vari.
Det finnes faktisk to eksemplarer av Michelangelos, «Den oppstandne Kristus». Han oppdaget nemlig at det var en feil i marmoren. Det kom fram en skjemmende «blodåre» på Kristus venstre kinn.
Metollo Vari og Michelangelo kom til enighet om at det skulle lages en ny skulptur, men Vari ville gjerne beholde den første, til tross for skjønnhetsfeilen. Han plasserte den i sin hage.
I 1607 ble den solgt. I 1644 ble den plassert i høyalteret i kirken, San Vincenzo i Bassimo Romano, der den sto fram til 1970. Ni år senere ble den plassert i kirkens sakresti – og glemt!
I 2001 ble den gjenoppdaget og plassert i høyre kapell. I 2017 ble den utstilt i National Gallery i London.
Eksemplaret som befinner seg i Santa Maria sopra Minerva er heller ikke helt slik den Michelangelo hugget ut mens han oppholdt seg i Firenze i 1519/20. Den ble fraktet til Roma sjøveien.
Siste hånd på verket ble betrodd en av hans lærlinger, Pietro Urbano da Pistoia. Han kom dessverre i skade for å ødelegge høyre fot, høyre hånd, nese og skjegg. og figuren ble til slutt fullført av den florentinske skulptøren, Federico Frizzi.
Man kan kanskje undre seg over proporsjonene, med blant annet et kors med alt for kort tverrbjelke. Michelangelo er blant de første som rundt 1520 tok i bruk virkemidler med overdrevne former og dramatiske bevegelser. Stilarten kalles manierisme. Vi finner manierisme også i malerkunsten, i form av dynamikk, overdrevne former og sterke farger.
Det besynderlige kledet i bronse, som dekker Kristus edlere deler, var ikke Michelangelos ide!
Det hører med til historien at Konsilet i Trient midt på 1500-tallet fordømte nakenhet i religiøs kunst. Det ble iverksatt omfattende arbeider med å dekke til de edle deler både på skulpturer og i malerier.
Siden den første utgaven av «Den oppstandne Kristus» fremdeles eksisterer, tar vi den med.
Der det interessant å se hvor forskjellig Michelangelo har tolket denne, sett i forhold til den mer dynamiske utgaven som vi ser i Santa Maria sopra Minerva.
Vi tar også med et nærbilde av ansiktet, for å vise årsaken til at Michelangelo valgte å refusere mesterverket.