Stanza della Segnatura

Rommet har fått navnet fordi det var her paven undertegnet benådninger. Det ble malt i perioden mellom 1508 og 1511. Her har Rafael tatt utgangspunkt i «de fire fakulteter»: Teologien, poesien, rettskyndigheten (rettferdigheten) og filosofien.

De mest kjente av Rafaels fresker i de fire rommene er, «Skolen i Aten»» (1509-10), som er et uttrykk for det sekulære, og «Disputà», på motsatt vegg, som er det religiøse motstykket.

Skolen i Aten (filosofien)

Midt i bildet ser vi de to greske filosofene, Platon og Aristoteles. Platon går og holder på sin «Timaios», mens Aristoteles har et eksemplar av «Ethika».

«Timaios» er Platons verk, som beskriver skillet mellom den fysiske, sansbare verden, som er i forandring og går i oppløsning, og den evige verden, som er konstant og uforanderlig.
Aristoteles «Ethika» består av til sammen 10 bøker, som omhandler dyd og moral. Så, mens Platon i Timaios er opptatt av det mystiske og overjordiske, er Aristoteles mer opptatt av den jordiske virkelighet. Vi ser at Platon går og peker oppover, mens Aristoteles hånd mer peker i motsatt retning.

I Wikipedia står det: «I verket beskrives flere av Platons mest kjente idéer. Et grunnleggende skille foretas mellom «den evige verden» og «den fysiske verden». Den fysiske (sansbare) verden endres og oppløses. Den er objekt for synspunkter og ikke-rasjonelle oppfatninger og forestillinger. På den andre siden er den evige (sanne) verden konstant og uforanderlig. Den kan oppfattes ved fornuften.

Bildet er en kombinasjon av gammelt og nytt, der vi blir presentert for antikkens tenkere, kunstnere og forfattere, forkledd som personer fra Rafaels egen samtid. Platon er fremstilt som Leonardo da Vinci. I forgrunnen ser vi Heraklit, skrivende på en steinblokk, malt som Michelangelo. Til høyre i bildet ser vi arkitekten Bramante med passer i hånden, forkledd som den greske matematikeren Euklid. Oppe til venstre ser vi Sokrates i samtale med Alexander den store. Nederst til venstre ser vi en skrivende Pytagoras.

Disputà (teologien)
På motsatt vegg har Rafael malt «Disputà» (1509-10) , eller «La disputa del sacramento», som er det fulle navnet på fresken, eller «Disputten over det hellige sakrament», som det kan hete på norsk. Det betyr ikke nødvendigvis at de var uenige. Ordet «disputt» stammer fra det latinske «disputatio», som betyr ordskifte eller diskusjon. Vi bruker jo ordet «disputas» i forbindelse med drøfting og forsvar av en vitenskapelig avhandling.

Her har Rafael malt to bilder i ett. Den øverste delen viser en himmelsk scene, med Jesus i midten, flankert av Jomfru Maria og døperen Johannes. Helt til venstre ser vi Peter, med nøklene til himmelen, og Adam ved sin side. På motsatt side sitter Paulus med bok og sverd. På samme side sitter Moses med de ti bud på steintavler, og lys som stråler fra hodet. (Forklaringen på Moses lys kan du lese mer om i presentasjonen av Michelangelo, her).
Over dem alle «troner» Gud. Ved Jesu føtter har Rafael illustrert «Den hellige ånd», og engler som holder de 4 evangeliene.

På «det jordiske plan» ser vi et alter med en monstrans. Monstransen er en beholder for oppbevaring av oblater, til bruk ved nattverden. På hver side ser vi teologer som debatterer Transubstansiasjonen, dvs. forvandlingen av brød og vin til Jesu legeme og blod.

Vi ser Gregor I og Hieronymus sittende til venstre for alteret. Til høyre sitter blant annet Augustin og Ambrosius, sammen med Julius II (med tiara). Bak ham ser vi den mørkkledte Savonarola. Deretter følger pave Sixtus IV (stående og kledd i gull), og bak Sixtus IV, Dante Alighieri (med laurbærkrans på hodet). Til høyre for Dante står Thomas Aquinas. På motsatt side, helt til venstre, ser vi en skallet Bramante lene seg over et rekkverk.

Parnassus (poesien)

Omgivelsene beskriver en atmosfære av lyrikk. Apollo befinner seg på fjellet Parnassus, sammen med musene.

Vi ser en musiserende Apollo i sentrum, med musene liggende ved siden.

Flere av personene i bildet er poeter og diktere, som for eksempel Dante, Petrarca, Sapfo og Homer.

Legg merke til kvinneskikkelse nummer tre til høyre for Apollon. En tegning av hennes hode, med tittelen, «Hodet til en gudinne», ble solgt på auksjon hos Christies i London for 275 millioner kroner i 2009!

Kardinal og teologiske dyder (Rettskyndigheten, eller rettferdighet)

Temaene på denne veggen, med kardinaldydene og de teologiske dydene, omhandler de sivile lovene og kirkelovene.
I lunetten øverst har Rafael illustrert kardinaldydene i form av tre kvinner og de teologiske som 5 små engler, eller putti.
De fire klassiske kardinaldydene, også kalt moralske dyder, er visdom, rettferdighet, måtehold og mot. Disse stammer fra Platons verker.

Øverst til venstre kjærtegner «Mot» en løve, mens hun holder i en eikegren. Grenen skal symbolisere heltemot og styrke og har klar referanse til pave Julius II, som tilhørte familien Della Rovere («della rovere» betyr «av eiken»).

I midten sitter «Måtehold». På brystet har hun en såkalt Gorgon, som skal bidra til å avverge svindel og bedrag. Ser vi nøye på hodet hennes, aner vi at det har to ansikter, slik som Janus. Den venstre siden viser et vakkert, ungt kvinneansikt som ser seg selv i et speil. Den høyre siden viser en gammel mann som ser tilbake på fortiden ved hjelp av en fakkel, som blir holdt av puttien «Håp»..

«Visdom» sitter til høyre, ledsaget av en putto, «Tro», som peker opp mot himmelen.

Den fjerde dyden ser vi ikke i dette bildet. «Rettferdighet» befinner seg i taket, illustrert som en skikkelse med vekt og sverd.

Nederst til venstre ser vi den bysantiske juristen Tribonian overlevere de romerske lovene, Corpus juris civilis, til den strengt ortodokse keiseren, Justinian den store. Lovene, som opprinnelig var laget for det østromerske riket på begynnelsen av 500-tallet, har hatt stor innflytelse på romerretten. Den er faktisk grunnleggende for rettsutviklingen i Europa, og har hatt stor innflytelse på rettsoppfatningen i Norge.

På den andre siden har Rafael malt situasjonen der Gregor IX godkjenner de pavelige dekretene, dvs. skriftlige bestemmelser angående trosspørsmål. Disse dekretene satte punktum for en lang prosess med systematisering av pavelige bestemmelser siden middelalderen. Det var forøvrig Gregor IX som innførte inkvisisjonen.

Gregor IX’s pontifikat varte fra 1227 til 1241. Han lå stadig i strid med den tysk-romerske keiseren, Fredrik II. Her er Gregor IX portrettert som Julius II. Helt til venstre i bildet står kardinal Giovanni di’ Medici, som senere ble pave Leo X.

Det er interessant at Rafael har malt en situasjon med Justinian den store på den ene siden, og pave Gregor IX på den andre. Sistnevnte forsøkte iherdig å få til en forståelse mellom Roma og den ortodokse Kirken i øst, men mislyktes i sine anstrengelser for å få dette til.

Taket i Stanza della Segnatura
I midten av hvelvet ser vi våpenskjoldet til Julius IIs familie, Della Rovere.
De fire runde bildene er troner med temaene, «teologi», «rettferdighet», «filosofi» og «poesi».
I hjørnene, malt på en bakgrunn som skal illudere mosaikk, finner vi bilder med temaene, «Adam og Eva», «Salomos dom», «Den første bevegelsen» og «Apollo og Marsyas».

«Den første bevegelse» skal være Rafaels første bilde malt i Vatikanet, og det antas at han har ment å frembringe en allegori om universets begynnelse.