Stanza dell’Incendio del Borgo

Rommet er oppkalt etter en ulykksalig brann som fant sted i Borgo, tett ved Peterskirken og Vatikanmuseet.

Oversatt til norsk kan det kalles; «Rommet for brannen i Borgo», også kalt «Ildrommet i Borgo».

Det er malt etter Julus II’s død. Hans etterfølger, Leo X, ønsket å benytte det som et rom for musikk og bespisning.

Det må nevnes at ingen av rommene er malt av Rafael selv, men han var sterkt medvirkende til hva det skulle inneholde og hvordan det skulle se ut. Hans ide var å hedre pave Leo X gjennom historier om hans forgjengere med samme navn; Leo III og Leo IV.

I tillegg ønsket han å illustrere brannen i Borgo, og fresken har gitt navnet til rommet.

Rommet for brannen i Borgo
Brannen fant sted i 847, og la store deler av området ved Peterskirken i ruiner. Legenden forteller at pave Leo IV på mirakuløst vis greide å slukke brannen ved å velsigne flammene.

Legg merke til scenen nederst til venstre, med mannen som bærer en eldre mann på sine skuldre. Dette er inspirert av Spartanernes brenning av Troja, der Aeneas bar sin far, Anchises, i sikkerhet.

Bak dette skimter vi brannen i Borgo, og et kors. Vi ser mennesker som redder seg ut over en mur, bedende kvinner og folk som bærer vann. Bak, i bygningen i midten, aner vi pave Leo stå og velsigne flammene. Leo IV ble pave det året Borgo brant.

Kroningen av Karl den store

Karl den store ble kronet til keiser i Peterskirken julaften i år 800, i Leo III’s pontifikat. Denne hendelsen blir kalt «Det hellige romerske imperiets fødsel».

Som en parentes kan nevnes at kong Magnus, sønn av Olav den hellige, fikk sitt navn etter «Karlamagnus», altså «Magnus den store».

Vi ser Karl den store bli kronet til keiser og «Imperator Romanum» av pave Leo III. Gutten bak holder kongekronen, som nettopp er blitt byttet ut med en keiserkrone.

Ansiktet til Leo III er et portrett av Leo X, og likeledes er den nybakte keiseren portrettert som kong Frans I av Frankrike. Dette henger sammen med «Konkornatet av Bologna» i 1516.

Et konkornat (av latin; enighet) er en overenskomst mellom den katolske kirken og staten mht. forpliktelser og rettigheter. Her kommer paven og kongen overens om at kongen skal ha rett til å utnevne landets biskoper, noe som innebærer at den franske kirke organisatorisk ble underlagt det kongelige embete. På den annen side anerkjente den franske kongen pavens overlegenhet.

Leo III’s ed

Dagen før kroningen av Karl den store avlegger Leo III eden om rensing ved Sankt Peters alter.

Dette gjorde han for å renvaske seg fra anklager om mened og utukt, fremlagt av nevøen til forgjengeren, pave Hadrian I.

Her ble det også stadfestet at paven kun er ansvarlig overfor Gud for sine handlinger.

Mer om dette kan leses på Katolsk.no. Her et kort utdrag:

Frankerkongen kom selv til Roma sent i november 800 og ble hilst med høytidelige seremonier i keiserlig stil. Den 1. desember holdt han en synode av frankiske og romerske notabiliteter i St. Peter, og forklarte i åpningstalen at målet var å undersøke anklagene mot paven. Men forsamlingen svarte at den ikke ønsket å sette seg til doms over ham.

Leo erklærte seg da villig til å renvaske seg for de falske anklager og følge eksemplet til sine forgjengere. I en plenumssesjon den 23. desember trådte den hellige far frem med evangelieboken høyt løftet og sverget en høytidelig ed som fritok ham for hans fienders beskyldninger. Forsamlingen nektet da å sette seg til doms over ham og istemte Te Deum. Hans opponenter ble da dømt til døden som opprørere og majestetsforbrytere, men på Leos forbønn ble dommen omgjort til eksil.

Slaget ved Ostia

I 849 forsøkte sarasenerne å gå til angrep på Roma via sjøveien. De tok sikte på å gå i land ved Ostia, Romas havneby mot havet i vest.

Allerede i 827 hadde muslimene begynt erobringen av Sicilia, og i 846 angrep de og plyndret Roma, blant annet Peterskirken.

Da det kom informasjon om at sarasenerne var i ferd med å samle en flåte utenfor Sardinia i 849, ble det dannet en armada av skip fra Roma, Napoli, Gaeto og Amalfi, under kommando av Cæsar av Napoli, sønn av hertugen.

Flåten og soldatene ble velsignet av den nyss valgte paven, Leo IV. Idet de to flåtene møtte hverandre til kamp, blåste det opp til en kraftig storm, som førte til at den sarasenske flåten ble knust.

Vi ser pave Leo IV til venstre i bildet, portrettert som Leo X. Man mener at dette er en hentydning til korstogene og kampen mot sarasenerne, som sistnevnte pave hadde stor innflytelse på.

Taket Stanza dell’Incendio del Borgo

Temaene er knyttet til «Treenigheten».Dette er heller ikke malt av Rafael, men av en annen meget anerkjent kunstner: Perugino, eller Pietro di Cristoforo Vannucci, som var hans egentlige navn.Han ble også kjent under navnet; «Perugino, Den guddommelige maleren».

Under vises de enkelte bildene, med titler.

Sala di Costantino

Til dette rommet har Rafael kun laget skisser. Rafael fikk oppdraget om å male dette rommet i 1517 av Leo X. Rafael døde i 1520 og hans assistenter overtok arbeidet. Rommet sto ferdig i 1524.

Bildene skildrer hendelser i keiser Konstantins liv. Det er Giulio Romano, Gianfrancesco Penni og Rafaellino del Colle som har fått æren av å ha malt freskene.

Korsets visjon

Temaet i bildet er forberedelsene til slaget mot Konstantins rival, Maxentius, ved den Milviske bro.

Her får han et syn på himmelen i form av et kors.

Legenden forteller at Konstantin og hans soldater fikk en åpenbaring, sendt fra Gud, med beskjed om å benytte et kristent tegn, uttrykt på latin: «In hoc signo vinces» «Ved dette tegn skal du seire».

Slaget ved den Milviske bro
Det neste bildet illustrerer slaget, der Konstantin nedkjemper Maxentius hær.
Slaget fant sted den 28. oktober i 312, etter en konflikt mellom desto herkserne, og hvem av som skulle ha makten over det Vestromerske riket.

Konstantins dåp

Fresken viser pave Sylvester I idet han døper den første kristne keiseren.

Det antas at det er Gianfrancesco Penni som har malt denne versjonen.

Den skiller seg fra fortellingen til Eusebius i hans beretning, «Konstantins liv», der keiseren blir døpt på sitt dødsleie.

Sylvester I har fått klare likhetstrekk med Clement VII, som var pave da rommet ble ferdigstilt.

Konstantins donasjon
Begivenheten som denne fresken illustrerer, skal ha funnet sted like etter Konstantins dåp.

Den viser overrekkelsen av dokumentene som gir paven myndighet over Roma og den vestlige delen av det romerske imperiet.

Dokumentene er en forfalskning og skal først ha oppstått på 800-tallet, i den hensikt å styrke pavedømmets autoritet.

Taket var opprinnelig bygget av trebjelker. Under pave Gregor XIII ble det i år 1582 erstattet med et hvelv malt med fresker. Temaet er «Den kristne religions triumf» og er malt av Tommaso Laureti.

Det anbefales også å se videoer som viser Rafaels rom i Vatikanet: https://www.museivaticani.va/content/museivaticani/en/collezioni/musei/stanze-di-raffaello/video.html

Ta også en virtuell tur i de fire rommene: https://www.museivaticani.va/content/museivaticani/en/collezioni/musei/stanze-di-raffaello/tour-virtuale.html

Sanza della Segnatura
Stanza di Eliodoro
Stanza del’incendio del Borgo
Tilbake til førstesiden, «I Rafaels fotspor»