Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus. Opprinnelig navn: Gaius Octavianus, født 23. september i 63. f.kr, død 19. august 14. e.kr.

Keiser fra 16. januar 27. f.kr. til 19. august 14 e.kr.

Etter drapet på Julius Cæsar i senatet 15. mars 44 f.kr. fulgte flere ustabile år i Roma. Gaius Octavius var Cæsars grandnevø og adoptivsønn. Han kom til makten i 27. f.kr., etter å ha nedkjempet Marcus Antonius i slaget ved Actium i år 31. f.kr.

Da Cæsar ble myrdet startet en rivalisering om makten mellom Cæsars våpendrager, Marcus Antonius og Octavian. Octavian hadde større hærstyrker. Situasjonen var likevel uavklart. Utfallet av en åpen konflikt var usikker. Dette førte til etableringen av «det annet triumvirat», etter modell av det første triumvirat, som ble etablert mellom Cæsar, Pompeius og Crassus. Triumviratet, som i tillegg til Octavian og Marcus Antonius, besto av Marcus Aemilius Lepidus, hadde til hensikt å nedkjempe republikanerhæren som ble ledet av bl.a. Brutus og Cassius. Etter mordet på Cæsar forlot Brutus og Cassius Roma og tok herredømmet i Hellas og Makedonia. De kalte seg Liberatores.

Mens Lepidus ble igjen i Roma, dro Marcus Aurelius og Octavian østover med en hær på 100.000 soldater. Trefningene fant sted i 42. f.kr., ved Filippi i Makedonia. Liberatorene, med Brutus og Cassus i spissen for hver sin hær, tapte mot en bedre trent og mer motivert styrke. Nederlaget førte til at både Brutus og Cassius tok sine liv. Restene av liberatorenes hær gikk over til triumviratet.

Slaget ved Actium

Marcus Antonius reiste videre østover og slo seg ned i Egypt, der han giftet seg med Cleopatra, Cæsars tidligere elskerinne og mor til hans barn Cæsarion. Octavian dro tilbake til Roma. Trusselen fra øst, der Cleopatra og Marcus Antonius hadde planer om å styre hele verdensriket fra Alexandria, førte til åpen konflikt. De hevdet at Cæsarion, som Cæsars sønn, var den rettmessige arvingen. Octavian ble av Romerne sett på som den rettmessige leder i kraft av at han vitterlig var utpekt av Cæsar som hans adoptivsønn. I tillegg så vel ikke Romerne med særlig blide øyne på at maktens sentrum skulle flyttes til Alexandria i Egypt!

Det endelige slaget mellom de to fant sted 2. september i 31. f.kr. ved Actium i det Joniske hav. Det var Octavians venn og svigersønn Marcus Vipsanius Agrippa som ledet slaget. Marcus Antonius flåte  ble senket og han og Cleopatra flyktet tilbake til Egypt. Store deler av hæren deres deserterte og det var en redusert styrke som ble med tilbake til Egypt. Etter en liten seier i Alexandria 31. august i 30 f.kr. deserterte resten av hæren. Resten av historien kjenner vi. Marcus Antonius kastet seg på sverdet og Cleopatra døde av et slangebitt i sitt palass.

 

Den første keiser

Som Cæsars adoptivsønn tok Gaius Octavius i 27. f.kr. navnet Gaius Julius Cæsar Octavianus. Senatet ga ham hederstittelen Augustus, som betyr den opphøyde. Det lyktes Octavian å få dømt Lepidus for opprørsstiftelse og sendt ham i eksil. Dermed sto veien åpen for Octavian som «tronarving».

Octavian var verken atletisk eller en stor hærfører. Hans seier skyldtes en kombinasjon av omstendighetene i Roma på denne tiden og hans evner som organisator og administrator. Etter mange år med ufred og usikkerhet hungret romerne etter stabilitet.

Vel vitende om resultatet av Cæsars forsøk på å bli enehersker i Roma, fulgte Octavian en annen strategi. Han bygde opp et image av seg selv som fredsfyrste og velgjører. Han ga tilsynelatende senatet all makt og beholdt republikken som styreform. Han utpekte seg selv til princeps, den første blant likemenn. Begrepet princeps er for øvrig opprinnelsen til tittelen prins. Forkortelsen SPQR, Senatus Populescue Romanus (senatet og det romerske folk), var i utgangspunktet en benevnelse som ble tatt i bruk for å beskrive styreformen ved opprettelsen av republikkent ca. 500 år f.kr. Klokelig nok annekterte Augustus SPQR for å understreke at senatet var det styrende organ for det romerske folk. I dag er det Romas kommune som har arvet denne forkortelsen, og derfor er SPQR å lese på alt fra plakater til kumlokk over hele byen!

Etter flere generasjoner med borgerkrig godtok både senat og folk at makten i vesentlig grad ble overført til en person. Likeså godtok de opprettelsen av pretorianergarden, som skulle sørge for keiserens sikkerhet, men også rydde gatene for bander som herjet og gjorde livet utrygt. At Augustus la vekt på nøysomhet, ble også likt av folket.

Pax Romana

Ved opprettelsen av keiser Augustus styre i 27. f.kr. gikk Roma inn i en fredfull tid, ja, faktisk helt fram til keiser Marcus Aurelius regjeringstid, dvs. til 180 e.kr. Tiden kalles Pax Romana, den Romerske fred.

Fred på den tiden var ikke noe man fikk – det var noe man vant!

Augustus fredsalter, Ara Pacis, er å finne mellom Tiberen og Augustus mausoleum. Opprinnelig sto alteret nærmere nåværende Piazza Colonna. Det var en del av det gigantiske soluret som Augustus lot bygge, og der den egyptiske obelisken som nå står på Piazza Montecitorio, var «pinnen» som kastet skygge.

Augustus evner til å tilegne seg makt, uten at senatet reagerte, var enestående. Fredsalteret, som sto ferdig i 14. f.kr., inngikk i denne planen. På relieffene ser vi ingen hærfører og hersker som kommer inn etter vunnet slag. Vi må faktisk lete etter ham der han står i yppersteprestens antrekk, som leder av en prosesjon til ære for Romas fredsskapende operasjoner i Spania og Gallia, og som symbol på at borgerkrigene og ufreden var over.

Helt fra kongetid og under republikken var Pontifex Maximus prestestandens øverste leder. Denne tittelen tilegnet Augustus seg, først og fremst av politiske grunner. Det var viktig å bekle embeter som hadde innflytelse på beslutningsprosessene og som kunne være en trussel mot det nye regimet.

Tiden under keiser Augustus var i det store og hele fredelig, selv om Roma under hans regjeringstid stadig hadde grensetvister og kriger mot germanske folk, det som i dag i grove trekke omfatter Tyskland.

Etter Augustus kom Tiberius, hustruen Livias sønn fra et tidligere ekteskap. Les mer om Tiberius.

 

Augustus 27 f.kr. – 14

Arvtaker Tiberius