Kirker i Roma
Det finnes over tusen kirker i Roma, og tro det eller ei; til tross for dette, er det mangel på kirker i de tett befolkede områdene i byens utkant! Kirkene er med andre ord i flittig bruk, noe vi turister bør huske på når vi er på besøk.
Mange kirkebygg har arvet byggestilen fra antikken, da man bygget basilikaer. En basilika er et rektangulært rom, inndelt i 3 eller 5 skip ved hjelp av søyleganger. Ordet basilika kommer fra gresk (stoa basilike) og betyr kongelig søylehall. Øverst finner vi den halvbueformede apsis eller apside, som også er gresk og betyr tilføyelse. Den ble brukt på den romerske basilikas kortvegg og som koravslutning i kirkearkitekturen. Rommene i sideskipene er kapeller.
Kirken vi ser på bildet er Romas hovedkirke, Laterankirken, eller San Giovanni in Laterano. Den er Romas og Den katolske kirkes viktigste katedral. Det er her paven, som biskop i Roma, har sin egentlige arbeidsplass, selv om han bor i Vatikanet, nær Peterskirken. Her bodde pavene inntil pavesetet ble flyttet til Avignon i 1309. Da de kom tilbake til Roma i 1377 ble Vatikanet deres nye adresse.
Et par tips: Er du sliten etter en lang vandring i Romas gater; gå inn i en kirke, sett deg ned, hvil dine lemmer – og nyt stillheten! Hvis du ønsker å se noe helt spesielt, ta en tur opp til kirken og krypten i Via Veneto, ved Piazza Barberini, og besøk kapusinerkrypten som er dekorert med knokler fra noen tusentalls munker! Gå opp den vakre trappen til kirken Chiesa di Santa Maria della Concezione og gå inn inngangen til høyre.
Det er mye vakker kunst å se i Romas kirker. Her kan du uten å betale inngangsbillett se noen av verdens mest kjente og vakreste kunstverk, skapt av kunstverdenens store mestere, som Michelangelo, Bernini, Rafael og Caravaggio.
Santa Maria Maggiore
St. Maria Maggiore, også kalt Basilica Liberiana, ligger på Esquilinen, rett sørvest for Stazione Termini Det er den største Mariakirken i Roma og tilhører en av de fem såkalte patriakalkirkene. Den ble finansiert av en romersk patrisier og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til Jomfru Marias ære.
Kirken ble restaurert, antagelig nesten fullstendig gjenoppbygget, av Sixtus III for å feire erklæringen av at Maria var Guds Mor ved konsiliet i Efesos i 432. Den ble sterkt skadet i et jordskjelv i 1348, og restaurert noen år senere.
I’m dreaming of a white August!
Vi kjenner jo alle til Bing Krosbys drøm om en hvit jul. Det er vel også noen som vet at en pave hadde en drøm med noenlunde samme meteorologiske resultat.
Legenden forteller at en søkkrik patrisier, Johannes, og hans kone, som var barnløse, ønsket at arven etter dem skulle gå til et formål til ære for jomfru Maria. Ønsket ble lagt frem for pave Liberius, som selvfølgelig ble henrykt over denne generøse anmodning.
Giveren og paven ba til den hellige jomfru om at hun måtte overbringe et budskap om hvordan donasjonen skulle forvaltes. På natten til 5. august i år 352 viste Maria seg i en drøm, der hun ba om at det ble bygget en kirke til hennes ære på Esquilinhøyden. Stedet skulle ikke være vanskelig å finne, da hun fortalte at det var hvite konturer som viste hvor basilikaen skulle bygges.
Da Johannes og pave Liberius neste dag oppsøkte stedet, oppdaget de konturene Maria hadde fortalt om. Det utrolige var at det var snø! Og det i august, den varmeste måneden i året i Roma.
Ifølge legenden ble Mariakirken innviet av pave Liberius den 5. august i 366 og ble oppkalt etter ham, Den liberianske Basilika. Ifølge Katolsk.no er det grunn til å reise tvil om dette. De mener at det er mulig at kirken er bygget over et hedensk tempel.
Kirken ble imidlertid restaurert og innviet på nytt av pave Sixtus III den 5. august i 432, til jomfru Marias ære. Kirken fikk da navnet Santa Maria Maggiore, fordi det var den største Mariakirken i Roma.
Kjært barn har mange navn! Senere fikk den også navnet Santa Maria av Krybben, fordi man mente at en del av Jesu krybbe fra Betlehem befinner seg i kirken.
På grunn av historien om drømmen og snøen har den også blitt kalt Santa Maria ad Nives, dvs. «av Snøen».
Taket i kirken er dekket med gull fra den første gulltransporten fra Amerika på slutten av 1400-tallet, altså under den beryktede pave Alexander VIs pontifikat.
Hvis du er i Roma 5. august, så ta deg en tur til Santa Maria Maggiore og overvær «Vigselfesten for Vår Frua av Snøen», eller «Vigselsfesten for basilika Santa Maria Maggiore», som den nå heter.
For å minnes mirakelet med snøen daler det ned hvite roseblader fra taket og dekker alteret.
Santa Prassede
tar vi med som en kuriositet, og fordi den ligger like ved Santa Maria Maggiore, i gaten som heter via di Santa Prassede, trengt inne mellom mer profane bygninger. Dette er opprinnelig en før-kristen basilika. Den nåværende kirken ble bygget av pave Paschalis I (817-824). Den er kjent for det mosaikksmykkede Sankt Zenos kapell, som ble oppført som gravkapell til Paschalis mor Teodora.
Santa Maria sopra Minerva
er en av de få gotiske kirkene i Roma, men du ser ikke dette før du kommer inn. Det påstås å være den eneste i gotisk stil, men det er minst en til, nemlig All Saints’ Church i Via del Babuino, mellom Spansketrappen og Piazza del Popolo. På utsiden av kirken, på Piazza della Minerva, står Berninis kjente elefant, med en egyptisk obelisk på ryggen.
Inne finner du sarkofagen til den hellige Katarina av Siena. Her ligger restene av hennes kropp, mens hodet er plassert i et skap på veggen i en kirke i….ja, nettopp; Siena!
Til venstre for alteret står en kristusstatue, et tidlig arbeid av Michelangelo. Opprinnelig hadde ikke Kristus klær på, men senere pietisme førte til at det nå er et ”kledelig” bronseklede over de edlere deler. Kirken finner du på Piazza Della Minerva, som ligger til venstre bak Pantheon.
Det var for øvrig i det tilliggende dominikanerklosteret Galileo Galilei 22. juni 1633 stod foran Inkvisisjonsdomstolen, da han måtte avsverge sin påstand om at jorden beveger seg rundt solen, og slett ikke er universets midtpunkt.
Kart Santa Maria sopra Minerva
Sant’Ignazio di Loyola
ble bygget til minne om Ignazio di Loyola, Jesuitterordenens stifter (Jesu selskap). Den er typisk barokk og ble reist i første halvdel av 1600-tallet, i forbindelse med Loyolas kanonisering i 1622 (død 1556). Det spesielle med kirken er kuppelen, fordi det egentlig ikke er noen kuppel. Det er en ren illusjon, malt på et flatt tak av jesuitten Andrea Pozzo i 1685.
Kirken ligger i enden av Palazzo Collegio Romano. Fra Pantheon går du opp via del Seminario, så er du på en av Romas vakreste plasser.
Il Gesù
som du finner rett ved Piazza Venezia, bør nevnes samtidig, siden dette er jesuittenes hovedkirke. Den sto ferdig i 1574. Her er det virkelig en kuppel. Kirken er overdådig utsmykket. Fasaden regnes som den første barokkfasaden, som det selvfølgelig finnes flere av i Roma.
Ignazio di Loyola var for øvrig spansk adelsmann og soldat. Pga. en skade fikk han rik anledning til å lese. Dette førte til et brennende engasjement for kirken. Den 27. september 1540 ble den nye orden godkjent av pave Paul III under det offisielle navn Societas Jesu, det vil si Jesu Selskap.
Santa Maria in Trastevere
er blant de aller eldste kirkene i Roma og er etter all sannsynlighet bygget av pave Julius I, midt på 300-tallet. Etter manges mening er den også en av de aller vakreste.
Legenden sier at pave Callistus (217 –222)skal ha blitt fengslet under keiser Aleksander Severus og sulteforet. Han ble kastet ut av et vindu og deretter ned i en brønn, hvor kirken Santa Maria in Trastevere nå står.
Kirken har vakre mosaikkarbeider. Du finner den i Trastevere, på torget, som selvfølgelig bærer navnet, Piazza St. Maria in Trastevere. Bruk gjerne formiddagen i Trastevere og avslutt med en lunsj på en av de mange spisestedene i denne bydelen –på den andre siden av Tiberen.
Kart Santa Maria in Trastevere
San Luigi dei Francesi
Kirken ligger mellom Pantheon og Piazza Navona og er bygget til minne om den franske middelalderkongen Ludvig IX (1214 – 1270). Ludvig IX ledet to korstog, begge med katastrofalt utfall. Han var en lidenskapelig relikviesamler. Han skal blant annet ha tilegnet seg Jesu tornekrone og biter av korset. Til alle disse relikvier bygde han et privat familiekapell i Paris, Sainte-Chapelle. Disse skal senere være flyttet til Notre Dame. For relikviene skal han ha punget ut med hele 135.00 livres, mens kapellet kostet 60.000 livres å bygge!
Ludvig IX ble kanonisert av pave Bonifatius VIII i 1297, noe som er en direkte årsak til byggingen av en kirke over hans minne i Roma. Kirken, San Luigi dei Francesi, sto ferdig i 1589.
Det mest severdige i denne barokk-kirken er de tre bildene til Caravaggio, malt over temaet Matteus, som du finner i Contarelli-kapellet, helt øverst til venstre. Du ser tre av Caravaggios mest berømte bilder: Matteus kallelse, Evangelisten Matteus og Matteus martyrium.
Kart til San Luigi dei Francesi
Santa Maria del Popolo
er bygget over et gammelt kapell fra ca år 1100. Det sies at Neros aske ble strødd her, og derfor skal man ha det til at plassen tidligere var hjemsøkt av Neros onde ånder.
Kirken ble påbegynt i renessansen og ble ferdig i barokken, noe fasaden bærer tydelig preg av. Det er i denne kirken du finner Peters korsfestelse og Paulus omvendelse, malt av Caravaggio.
Til venstre for inngangen er Porta del Popolo, portalen du blir ført inn i fra via Flaminia. Det var gjennom denne porten den abdiserte dronning Christina av Sverige kom inn lille julaften i 1655. Hun konverterte som kjent til katolisismen, til pavens store tilfredshet – og hun ble selvfølgelig mottatt som en dronning! På den andre siden av piazza del Popolo finner du tvillingkirkene, Santa Maria di Montesanto (til venstre) og Santa Maria dei Miracoli, som danner starten på via del Corso.
San Clemente
San Clemente er en spennende kirke, eller rettere sagt, spennende kirker. Det er nemlig ikke bare én, men tre – pluss et hedensk tempel. Det er nesten som et Kinderegg!
Grunnen er at det har vært kirke her helt siden det første århundre. «Første byggetrinn» var ikke det vi i dag kaller en kirke, men en såkalt insula. Ordet er latin og betyr opprinnelig øy, men ble også brukt om boenheter i det antikke Roma. Den senere pave Clemens I skal ha bodd her.
Peter skal selv ha blitt så positivt innstilt til Clemens at han utpekte ham til sin etterfølger, men Clemens skal visstnok ha takket nei. Derfor etterfulgte Linus og Kletus som paver før Clemens endelig lot seg overtale. Det hersker tvil om det er denne Clemens som led martyrdøden eller om det var en navnebror. Noen mener at han døde i eksil, men legenden sier at han ble dømt til straffarbeid og at han senere ble bundet til et anker og kastet på sjøen.
Over denne Clemens’ «kirke» ble det bygget en ny på 300-tallet. Over disse to byggene finner vi den nåværende kirken, som er fra 1100-tallet. Helt underst ligger altså restene av det hedenske Mithratempelet fra antikken. Alt dette kan du se ved å bevege deg nedover i historien!
San Carlo al Corso
har en spesiell betydning for oss nordmenn. Til venstre når du kommer inn finner du nemlig St. Olavs kapell, bygget til minne om Olav den Hellige. Er du i Roma 17. mai kan du være garantert å treffe mange nordmenn hvis du avlegger denne kirken et besøk. Kirken ligger på Corsoen, midt mellom Piazza del Popolo og Piazza Venezia, på høyde med Augustus mausoleum og Ara Pacis. Bildet ble gitt som jubileumsgave i anledning Pave Leo XIII’s femti år som biskop den 19. februar 1893. Gaven ble overrakt av baron Wedel Jarlsberg.
San Giovanni in Laterano
er alle kirkers mor. Ja, du leste riktig! Det er ikke Peterskirken, men Laterankirken som er hovedkatedralen i bispedømmet Roma. Ikke før etter pavens tilbakekomst fra Avignon ble Vatikanet pavens bosted. Inntil da hadde Lateranpalasset vært tilholdssted. Det er fremdeles i Lateranet paven har sin egentlige arbeidsplass, som biskop av Roma.
Den første Laterankirken ble reist av keiser Konstantin, men ødelagt av vandalene. Ny kirke sto ferdig midt på 400-tallet. Et jordskjelv ødela den igjen rundt år 900, men bygget opp igjen enda en gang. Som om ikke det skulle være nok ble den totalt ødelagt av brann i 1308, og totalskadet av brann en gang til under reparasjonsarbeider i 1360.
Arkitekten og billedhuggeren Borromini har ansvaret for dagens utgave, som stammer fra 1650. I relikvariet i baldakinen over høyalteret skal hodene til apostlene Peter og Paulus være bevart.
I et tilhørende kapell er det en trapp, Santa Scala, som gode katolikker fremdeles går på sine knær for å komme opp til. På sett og vis kan vi si at reformasjonen begynte med Luthers vandring opp denne trappen i 1511. Les historien om da Luther snudde i trappen!
San Pietro in Vincoli (St. Peter i lenker)
Jakob ble den første martyr da Kong Herodes Agrippa i Jerusalem fikk ham halshugget. Deretter fengslet han Peter og la ham i lenker, men en engel befridde ham natten før han skulle henrettes. Det er til ære for denne hendelsen denne kirken har fått sitt navn og lenkene finner du i et renessanseskrin foran alteret.
I denne kirken finner du også Michelangelos berømte skulptur av Moses med horn. I kristen symbolikk kan to horn -om de da ikke sitter på djevelen selv – stå for det gamle og det nye testamente, med hvis hjelp fienden ble nedkjempet.
Gå ned Via Storza fra St. Maria Maggiore, eller opp Via Cavour fra Forum Romanum, eller ta Metroen til Cavour.
Men det er flere!
Ennå mangler St. Paulus på utsiden av murene og St. Lorents på utsiden av murene, for å få med de viktigste kirkene. Dessuten er Santa Maria in Cosmedin verdt et besøk. Den ligger mellom Colosseum og Circus Maximus. Her kan du forsøke deg på å stikke hånden inn i ”Sannhetens munn” (Bocca della Veritá),hvis du er modig. Løgnere mister nemlig hånden i forsøket!
Skulle du ønske mer grøss, ta som nevnet en tur til Kapusinermunkenes kapell ved Piazza Barberini og se en krypt dekorert med knokler fra hundrevis av for lengst salige munker. På veggen henger det en liten påminnelse fra disse for lengst forgangne brødre: «Slik du er nå var jeg – slik jeg er nå blir du!»
Har du lyst til å se noe virkelig vakkert, gå litt lenger opp på Quirinalen, til Cornaro-kapellet i kirken Santa Maria della Vittoria, og se Berninis berømte skulptur, den hellige Teresas ekstase.
I det hele tatt: Besøk Romas kirker, de er fulle av verdenskjent og vakker kunst, som du ellers må stå i lange køer for å se maken til i museer.