Berninis elefantobelisk
Bak Pantheon, foran dominikanerkirken Santa Maria sopra Minerva, står Gian Lorenzo Berninis berømte elefant. Der står den og smiler, viftende med både snabel og hale, med en obelisk på ryggen. Obelisken er ikke av de største, heller ikke elefanten. Obelisken ble funnet i klostergården bak kirken.
Firenze kan kalles renessansens hovedstad. Roma er så desidert barokkens arnested. Noen mener barokken var vel påtrengende når den bredte seg ut på 1600-tallet. Bernini og Borromini må påta seg mye av ”skylden” for dette, i hvert fall så lenge vi snakker om skulpturell kunst og arkitektur. Barokken må kunne sees på som et håndfast og synlig bidrag i motreformasjonens anstrengelser for å vise verden hvem som står for den sanne lære.
Berninis elefant, eller rettere sagt teksten på sokkelen, forteller dette i mer eller mindre fordekte ordelag:
”Du, som her står og betrakter det sterkeste av alle dyr, elefanten, og som på sin rygg bærer en obelisk risset med tegn fra de vise egyptere, må forstå at dette betyr: Det er kun en sterk sjel som evner å bære på dyp visdom.”
Det var pave Alexander VII som i 1667 ønsket å få obelisken installert foran denne kirken, med denne teksten på sokkelen. Det han visst underliggende mente å si var:
”Du, som står her og betrakter den viseste av alle mennesker, paven, som bærer den hellige skrift (bibelen), må forstå at det må en sterk sjel til å bære på dyp visdom.”
Pavens favorittarkitekt, Bernini, fikk oppdraget i konkurranse med en kunstnerisk dominikanermunk ved navn Domenico Paglia. Alexander VII, som for øvrig tilhørte Chigi-slekten, forkastet munkens forslag. Forstålig nok etter min mening. Han hadde tegnet obelisken på en forhøyning bestående av Chigi-familiens våpenskjold og en hund i hvert hjørne. Det siste fordi dominikanerne hadde fått tilnavnet ”Domini Canes”, det vil si ”Herrens hunder”!
Munken benyttet enhver anledning til å rakke ned på Berninis utkast og mente blant annet at elefanten umulig kunne bære tyngden av obelisken uten støtte under magen. Bernini omgikk diskusjonen ved å dekke til det hele med et sadelteppe.
Elefanten snur hodet mot klosteret og smiler, samtidig som den løfter på halen, som en liten hilsen til den misunnelige munk.
En annen historie om elefanten er det som skjedde for noen år siden. En rik turist, visstnok amerikaner, ble vilt forelsket i elefanten og ønsket å kjøpe den for å bringe den med seg hjem som en suvenir. De rette myndigheter avslo selvfølgelig denne forespørselen.
Turisten ga seg imidlertid ikke. Bare man er frekk nok og tenker stort nok, tenkte han, så går det meste! Han hyrte inn maskiner og et arbeidslag, etter sigende på vegne av kommunen, for å flytte elefanten vekk fra Piazza della Minerva.
Arbeidet var godt i gang da noen representanter fra kommunen ved en tilfeldighet hadde et inspeksjonsoppdrag i området. De hadde ikke hørt noe om flyttingen, undersøkte saken nærmere og oppdaget på denne måten bedrageriet. Etter sigende skal ”elefantjegeren” stille og rolig ha trukket seg tilbake og ingen har hørt eller sett mer til ham!
Det var i det tilliggende dominikanerklosteret Galileo Gelilei den 22. juni i 1633 måtte avsverge sin påstand om at jorden ikke var universets midtpunkt. Han påsto jo at vår klode beveger seg rundt sola og at den ikke står stille. Den gamle professor måtte knele i bare skjorta foran øvrigheten. Han ble dømt til husarrest og be de 7 botssalmene ukentlig i 3 år.
Legenden forteller at han på vei ut etter dommen skal ha mumlet ut av munnviken: «Eppur si muove», som betyr, «men den beveger seg likevel»! Heldigvis for Galieli, var han en nær venn av paven (Urban VIII) og fikk lov til å bo i sitt hjem utenfor Firenze. Ikke før i 1992 kom det en beklagelse fra den katolske kirke, gjennom Pave Johannes Paul II, for behandlingen av Galileo Galilei. I mars 2008 fikk han full oppreisning! Kanskje litt i seneste laget?
Når du først står utenfor kirken den eneste gotiske kirken i Roma synes jeg du skal ta en tur inn. Den gotiske stilarten sees ikke før du kommer inn. St. Maria Sopra Minerva, eller Mariakirken oppå Minervatempelet, er vakker. Det blå taket med stjerner er nydelig. Her finner du dessuten Bernini og Michelangelo, for å nevne noen av kunstnerne som har vært med på utsmykningen.