Museer og gallerier
Enkelte museer og gallerier lønner det seg å reservere billetter til på forhånd. Dette for å unngå å stå fast i timelange køer, som for eksempel ved Vatikanmuseet, med det Sixtinske Kapell. Det er en nydelig følelse å gå forbi den kilometer lange køen med en billettreservasjon på innerlommen. Dessuten er det noen museer, som for eksempel Museo Borghese, der du faktisk ikke slipper inn uten å ha reservert tid for besøket på forhånd.
Galleria Borghese
Piazzale del Museo Borghese 5
Åpningstider: Tirsdag – søndag fra 08.30 til 19.30.
I Borgheseparken, i gangavstand fra sentrum av Roma, ligger en perle som det er vel verdt å bruke en formiddag på å besøke. Her finner du kjente verker av blant annet Bernini og Caravaggio. Museet ligger idyllisk til i parken som ligger inn for Monte Pincio. Husk å forhåndsbestille billetter!
Her er en liste over flere museer og gallerier i Roma. (Mer utfyllende stoff kommer etter hvert).
Museo Capitolini
Piazza del Campidoglio
Informasjon: +39 06 39967800
Åpningstider: Tirsdag – søndag. 09.30 – 20.00
På Kapitolhøyden finner du museer med kunst fra antikken. Her står blant annet originalen av Marcus Eurelius rytterstatue. Det var pave Sixtus IV som i 1471 donerte en samling antikke gjenstander som er opphavet til dagens museum, som også inneholder viktige gjenstander fra middelalderen og renessansen.
Museene ligger på den vakre plassen som Michelangelo fikk i oppdrag å «restaurere». Bygningene som Michelangelo måtte ta utgangspunkt i var fra middelalderen og sterkt forfalne. Isteden for å rive dem «tapetserte» ham dem i renessansetil, samtidig med at han bygde Museo Nuovo til venstre og den vakre trappen opp fra Piazza Venezia.
Ta en virtuell tur i museene ved å klikke her.
Vatikanmuseet
Viale Vaticano
Museet er åpent mandag til lørdag fra 09.00 til 18.00, men etter klokken 16.00 slipper ingen nye besøkende inn.
Vatikanmuseet, med det Sixtinske kapell, er et yndet mål for mange som besøker Roma. Alle har vi sett fotografier av Michelangelos, “Skapelsen”, med Gud og Adams fingre som nesten berører hverandre. Men, museet er så mye mer. Her er den egyptiske avdeling, Rafaels stanser, gobelengene og mye mer.
Sørg for å ha reservert billetter på forhånd, slik at du slipper å stå i den endeløse køen for å komme inn. Klikk deg inn på denne nettadressen: http://biglietteriamusei.vatican.va
Galleria Doria Pamphilj
Via del Corso 305
Åpningstider: Mandag – søndag 10.00 til 17.00. (Billettsalget stenger 16.00).
Telefon: +39 06 67 97 323
Kunstsamlingen i dette palasset var opprinnelig privat. Bildene henger hovedsakelig i galleriet som omkranser palassets indre atrium. Dette er faktisk opphavet til begrepet galleri, som i dag er et vanlig benyttet begrep på en maleriutstilling. Her opplever du renessansekunst og verker fra barokken i verdensformat. Den spanske maleren Velázquez berømte maleri av Pamphilj-paven Innocent X henger i dette galleriet.
Castel Sant ‘Angelo
Lungotevrere Castello
Åpningstider: April – september, fra 09.00 til 19.00. Oktober – mars, fra 09.00 til 14.00.
Castel Sant’Angelo er opprinnelig Hadrians mausoleum, bygget som en forstørret kopi av Augustus mausoleum på den andre siden av Tiberen. Navnet “Engleborgen” fikk den i 590, da pave Gregor den store gikk i prosesjon og ba om at den forferdelige pestepidemien nå måtte opphøre.
Michael åpenbarte seg over borgen idet han var i ferd med å sette sverdet i sliren. Det så paven på som et tegn på at pesten nå var slutt og som takk fikk han plassert en statue av engelen på toppen av borgen. Borgen ble annektert av paven og har fungert som forsvarsverk, fullt utstyrt med kanoner og en hemmelig gang fra Vatikanet, slik at paven med sitt følge trygt kunne komme seg i sikkerhet når det skulle være nødvendig. Borgen er også blitt benyttet som fengsel, og Giordano Bruno, som ble brent på bålet på Campo dei Fiori i januar 1600, satt her i seks år.
Palazzo Braschi
Piazza di San Pantaleo, 10
Åpningstider: Tirsdag-søndag: 10.00 til 20.00
Museet ligger rett på baksiden av Piazza Navona og er det siste palasset bygget av Romas paver. Det var bygget som bolig på 1700-tallet for Luigi Braschi-Onesti, nevø av pave Pius VI, og gjort om til museum i 1930.
Museet inneholder kunst og gjenstander som relaterer seg til byen Roma fra middelalderen og fram til midten av det 20. århundre. Pga. nødvendige restaureringsarbeider har bygningen vært stengt for besøk helt fram til gjenåpningen i 2010. Da hadde bl.a. vår kjente norske fotograf Morten Krogvold en utstilling her, med bilder som du finner igjen i Professor Thomas Thiis-Evensens vakre og interessante bok, “Roma – syv vandringer”. Her finner du nå fresker og mosaikk, keramikk, kostymer og tekstiler, malerier fra det syttende og attende århundre, men også fra det nittende og tjuende århundre, samt tegninger, fotografier gamle bøker, møbler, tog og vogner, for å nevne noe.
Palazzo Colonna
Via della Pilotta, 17
Åpningstider: Lørdager fra 09.00 til 13.15 – eller egen valgt dag og tidspunkt etter avtale
Palazzo Colonna er ett av de største palassene i Roma og er fremdeles i privat eie.
Det ble påbegynt allerede på 1200-tallet og er bygget over et Serapeumtempel fra antikken. Familien Colonna var blant de mektigste i Roma både i middelalderen og i renessansen.
Gå til Palazzo Colonnas hjemmeside her! https://www.galleriacolonna.it/en/
Se video fra palasset her! https://www.galleriacolonna.it/en/video/una-visita-al-palazzo/
Som flere rike familier i Italia, fikk de en pave, kardinal Oddone Colonna, som tok navnet Martin V. Hans pontifikat varte fra 1417 til 1431. Før ham hadde 27 medlemmer av familien vært kardinaler, men han var den eneste som ble pave.
Palasset har vært under bygging i flere århundrer, noe de varierende stilartene som bygningen består av, vitner om.
I en periode etter pave Martin Vs død kom palasset i familien Della Roveres eie. Det kom imidlertid tilbake til Colonnas familie da Marcanonio I Colonna giftet seg med Pave Julius IIs niese, Lucrezia Gara Franciotti Delle Rovere.
Palasset ble også spart for ødeleggelsene i Roma da den franske kongen Carl V stormet byen i 1527 (Sacco di Roma). Årsaken var at Colonnafamilien hadde et nært forhold til Habsburgerne.