Santa Maria Maggiore
Santa Maria Maggiore, Den store Mariakirken, ble anlagt av pave Liberius i 350.
Kirken er også kalt Basilica Liberiana, etter nevnte pave, og er den største Mariakirken i Roma.
Den tilhører en av de såkalte «Pavebasilikaer», tidligere kalt «Patriakalkirkene», og er en av Romas fire hovedkirker.
Den kalles også «Santa Maria av snøen», av årsaker vi kommer til. Den er også kalt «Santa Maria av Krybben», fordi man mente at en bit av krybben i Betlehem er bevart i kirken.
Kirken ble finansiert av den romerske patrisieren Johannes og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til Jomfru Marias ære.
Legenden fortelles at Maria viste seg for Liberius og Johannes kvelden 4. august og ba dem bygge en kirke der de neste morgen fant et hvitt omriss.
Dagen etter, den 5. august, oppdaget de at det hadde snødd om natten på Esquilin-høyden. Dette er den varmeste måneden i Roma, og snøen markerte omrisset på bygningen som skulle reises.
Relieffet viser pave Liberius med en snøskuffe og nysgjerrige og forundrede tilskuere i prosesjon.
Begivenheten feires hvert år under en festmesse den 5. august, der det slippes hvite rosenblader ned fra taket for å illudere snø.
Santa Maria Maggiore er bygget over et hedensk tempel og har gjennom tidene gjennomgått store bygningsmessige forandringer.
Et tak belagt med gull
Taket i kirken er belagt med gull og skal ifølge historen komme fra den første «gullforsendelsen» fra Amerika, etter Columbus oppdagelse av «den nye verden».
Dette må da ha vært gjort rundt år 1500, under den beryktede pave Alexander VI’s pontifikat (1492-1503).
Et gulv laget av ruiner
Gulvet i Santa Maria Maggiore er såkalt kosmatisk. Navnet kommer fra middelalderslekten Cosmati, som drev med legging av marmorgulv i Roma, spesielt i kirker. Gulvene ble fremstilt av geometriske marmordekorasjoner. De ble laget av marmorrester, kostbare steiner og perlemor.
Råmaterialet var blant rester fra ruiner og falne søyler i antikken.
Stilen ble «ekportert» til andre kirker i Italia og Europa for øvrig. Gulvet i Westminster Abbey i London er kosmatisk.
Sistinakapellet og fødselskrybben
Foran høyalteret går det en trapp ned til Sistinakapellet, eller det Sixtiske kapell, og relikviet med trebit fra Jesu krybbe i Bethlehem.
Her er også Sant Jeronimus begravet, han som oversatte Bibelen fra gresk og hebraisk til latin på 300-tallet.
Kapellet er oppkalt etter pave Sixtus V og må ikke forveksles med Det sixtinske kapell i Vatikanet.
Krybberelikviet ble i 1584 flyttet fra et sidekapell til det nytegnede Cappella Sistina under høyalteret. Den kjente arkitekten Domenico Fontana sto for oppdraget. Han er kanskje mest kjent for å stå ansvarlig for flyttingen av obelisken som nå står midt på Petersplassen. Flyttingen av den flere tonn tunge obelisken forløp ikke uten dramatikk. En gammel sjømann reddet situasjonen.
(Denne dramatiske historien kan du lese her) Vann på tauene, vann på tauene! – Romareiser.no
Fantastiske mosaikker
Santa Maria Maggiore er utsmykket med flere fantastiske mosaikkarbeider.
Mosaikkene har blant annet motiver fra det gamle testamentet. Det er dessuten fresker med fortellinger fra Marias liv. Disse arbeidene finner vi både på veggene og som glassmosaikk i vinduer.
Den mest kjente mosaikken finner vi i apsis, der Maria sitter sammen med sin sønn, der Jesus kroner sin mor.
St. Maria Maggiore ligger som nevnt på Esquilinhøyden, rett sørvest for Stazione Termini. Kirken ble restaurert, antagelig nesten fullstendig gjenoppbygget, av Sixtus III for å feire erklæringen av at Maria var Guds Mor ved konsiliet i Efesos i 432. Den ble sterkt skadet i et jordskjelv i 1348, og restaurert noen år senere.
Ting å se på veien
Santa Prassede
Før du setter kursen hjemover etter en lang vandring, kan du vurdere å stikke nesen innenfor den vakre, men litt bortgjemte kirken, Santa Prassede, som ligger i en liten sidegate skrått opp til høyre når du kommer ut av Santa Maria Maggiore.
Den nåværende kirken er fra 800-tallet og har strålende bysantiske mosaikker. Den er dedikert til Santa Prassede, som bodde i et hus der St. Peter angivelig skal ha oppholdt seg mens han var i Roma.
Pave Paschal (817-824) skal ha initiert gjenreisingen av en forfallen kirke fra 400-tallet.
Hensikten var å finne et sted å plassere restene av helgener som var fjernet fra katakombene utenfor byen og å lage et gravkapell til sin mor Theodora.
Utvendig er det ikke mye å gispe etter luft for, men du får deg en skikkelig overraskelse når du kommer inn!
Gå inn i Via di Santa Prassede, så ser du raskt den beskjedne inngangen på høyre hånd!