Pantheon
Piazza della Rotonda er en plass du alltid kommer tilbake til. Hvis du ikke har vært her, har du ikke vært i Roma! Plassen er ikke stor, men desto mer minneverdig.
Her finner du først og fremst Pantheon, Alle guders tempel, reist mellom 115 og 128 e.kr. I historiebøkene står det at det var keiser Hadrian som foresto byggingen.
På innskriften står det: M. AGRIPPA L.F.COS TERTIUM FECIT. Det betyr: Marcus Agrippa, sønn av Lucius, bygget dette i sitt 3. konsulat. Det er jo ikke helt sant da. Det opprinnelige Pantheon ble oppført av Marcus Agrippa, keiser Augustus svigersønn, rundt år 25 f.kr. Det brant i 80 e.kr.
Da Pantheon ble gjenoppbygget ble det reist statuer av Augustus og Agrippa på hver sin side av inngangen til rotunden.
Nå stilles det faktisk spørsmål om det var keiser Trajan som begynte gjenreisingen og at Hadrian, i beste fall, sluttførte arbeidet med den greske forhallen og kuppelen innenfor. Om det er Trajan eller Hadrian som skal ha æren for bygget, var det uansett en politisk genistrek å adressere det til Agrippa og Augustus. Beskjedenhet er en dyd!
Det var faktisk norske forskeren Lise Hetland som i sin doktoravhandling kom med denne sensasjonelle påstanden, etter å ha blitt klar over at mursteinene som er benyttet er fra Trajans tid, altså noen år før Hadrian. Les mer om dette i artikkelen i Dag og tid!
Avstanden fra gulvet og opp til hullet (oculus) i kuppelen er 43 meter, det samme er diameteren. Hullet måler ca. 9 meter i diameter. Bronsedørene er opprinnelige og har aldri vært av sine hengsler, men de har gjennomgått en omfattende restaurering. Søylene i forhallen er hver for seg laget i ett stykke stein og fraktet til Roma fra fjellene i Egypt. Hvorfor hull i taket? Det kan ha flere grunner, men åpenbart er det en teknisk forklaring på dette. Romerne kunne lage betong, men de hadde ikke funnet opp armering. Hvis de hadde bygd kuppelen tett, ville den ha rast. Den sirkelrunde ringen gir kuppelen styrke til å holde det hele sammen. I tillegg er kuppelen bygd opp som kassetter. Dette er dekorativt, men også praktisk, da det reduserer vekten betydelig.
Det var uten tvil Hadrian som benyttet tempelet. Den gang måtte man gå opp til tempelet, og ikke ned som i dag, fordi bakkenivået nå ligger flere meter høyere enn den gang. Foran lå et peristyl, som betyr søyler omkring, dvs. et atrium som ledet frem til bygningen. Når man kom inn i atriet så man kun den klassisk greske forhallen og en liten triumfbue, som man måtte gå gjennom for å komme frem til foten av trappen. Det var først når man kom innenfor de store bronsedørene at det gedigne rommet åpenbarte seg i all sin prakt. Det var et imponerende skue. Man ble ydmyk. Og det var vel nettopp hensikten. Her inne satt keiseren, høyst sannsynlig i apsis, innerst i rommet, sammen med gudene som omkranset veggene. Da var han en av dem! Kanskje satt han ikke der, men midt i rommet, under hullet i kuppelen, på toppen av kloden, for å herske over verden.
Her er en modell av Pantheon med forgården, slik det antakeligvis så ut i antikken. Flere rekonstruksjoner fra tidligere tider finner du ved å trykke på bildet. Gå også direkte inn på Marquettes hjemmeside: http://www.maquettes-historiques.net. Dette er et skattkammer for deg som ønsker å se Roma slik det sannsynligvis så ut rundt år 300 e.kr., dvs. på keiser Konstantins tid. Personen bak dette flotte arbeidet er Andrè Caron fra Quèbec.
Gulvet har en svak helning, akkurat som jordbuen. Kuppelen illustrerer universet og hullet solen. Søylene rundt veggene er menneskene. Pantheon er med andre ord en gjenskapning av verden, med marken vi trår på, universet, solen, og guder og mennesker som befolker det hele.
Hva gjorde Hadrian her inne? Sannsynligvis dømte han i diverse saker. På sett og vis kan Pantheon ha fungert som en form for høyesterett. Samtidig var det et hellig sted. Vanligvis var det kun prestene som hadde adgang til det helligste rommet i templene, der guden eller gudene sto, kalt cella. (Derav ordet celle i vårt språk). Pantheon hadde en annen funksjon og menigmann hadde tillatelse til å komme inn. Er Pantheon et stort solur? Det mener Robert Hannah ved University of Otago i New Zealand.
I dag er Pantheon selvfølgelig omgjort til en kirke. Det skjedde i 609, da pave Bonifatius IV fikk tillatelse til dette av keiser Fokas i Konstantinopel. Fokas fikk sin egen søyle på Forum Romanum, som takk for elskverdigheten!
Tempelet ble vigslet den 13. mai og fikk navnet St. Maria ad Martyres, Mariakirken til alle martyrer. Begivenheten ble feiret med bl.a. å kjøre inn 28 vognlass med kristne levninger fra katakombene utenfor byen, martyrer fra førkristen tid i Roma. Naturlig nok ble denne martyrkirken et yndet valfartssted. Det var imidlertid lite mat for alle de tilreisende på våren i Roma. Dessuten var alle de store høytidene, som påske, pinse og Kristi Himmelfartsdag, på våren. På høsten var det sparsomt med høytider. På 7 – 800 tallet ble den offisielle dagen for feiringen flyttet til 1. november, etter at grøden var høstet inn. Feiringen av aller martyrer i Pantheon er opphavet til vår Allehelgenssøndag. Det er noe å tenke på – neste gang vi tenner lys på våre savnedes graver.
Pantheon må besøkes på dagtid for at du skal få med deg at alt opplyses av det 9 meter store hullet i toppen av kuppelen.
Rafaels (1483 – 1520) sarkofag er plassert i en nisje inne i tempelet, på skrå over til venstre. I 1833 ble sarkofagen åpnet fordi det var sådd tvil om Rafaels kranie virkelig lå i sarkofagen. Accademia di San Luca var nemlig i besittelse av en hodeskalle som man bestemt mente tilhørte Rafael. Dette måtte undersøkes! Mange var til stede for å bivåne det hele, deriblant dikteren H.C. Andersen og billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Alle gikk i høytidelig prosesjon til denne andre begravelse av den salige kunstner.
De hadde imidlertid et svare strev med lirke sarkofagen ut fra sitt lille kammer. Lokket ble åpnet og det ble bekreftet at det allerede var en hodeskalle i kisten. Rafaels sjelett var intakt! Hvis det hadde vært vanskelig å få sarkofagen ut, så var det enda mer vrient å få den tilbake på plass.
De lyktes til slutt, men taket glapp og den dundret ned i krypten. Nå hevdes det at den ublide behandlingen har ført til at Rafael høyst sannsynlig befinner seg i en haug i venstre hjørne!
Ifølge H.C. Anderersen skal Thorvaldsen ha kommentert uhellet med ordene: «Det højtidelige indtryk forstyrredes imidlertid hos mig ved det jordiske uskønne, da man for at få kisten ind i den smalle åbning måtte løfte den således på spids, at de i orden lagte ben og knogler atter faldt sammen. Man hørte hvorledes de ramlede.»
Fire konger, en dronning og en pizza
I nisjen til høyre ligger Vittorio Emanuele II begravet. Han ble utnevnt til konge i Italia etter samlingen i 1861. Hans sønn, Umberto I ligger begravet på motsatt side sammen med sin hustru, Margherita.
Vittorio Emanuele hadde slett ikke noe stort behov for å bli Italias konge, men landet trengte en monark etter samlingen. Opprinnelig var han konge av Kongedømmet Sardinia, som omfattet Piemonte, Savoie og Sardinia. Vittorio Emanuele døde i 1878. Da overtok hans sønn, Umberto I. Han regjerte frem til 29. juli 1900, da han ble myrdet i Monza av anarkisten Gaetano Bresci. Deretter fulgte Victor Emanele III og Umberto II, til kongedømmet ble avskaffet i 1946.
Dronning Margherita er for øvrig opphavet til navnet på pizzaen med samme navn. Historien forteller at det unge kongeparet var på besøk i Napoli i 1889. I forbindelse med besøket ba dronningen den lokalt mest kjente pizzabakeren, Raffaelo Esposito, til det kongelige kjøkken for å skape en ny pizza. Pizza var på den tiden oppfattet som mat for fattigfolk, så det lå vel en form for folkelig markering i dronningens ønske.
Dronningen falt for pizzaen som besto av fargene i det italienske flagget: Grønn basilikum, hvit mozzarella og rød tomatsaus. Den glade baker kalte sporenstreks pizzaen opp etter dronningen – Pizza Margherita! Dronningen ble umåtelig begeistret og hennes takkebrev henger fremdeles i Espositos pizzeria, som nå heter Pizzeria Brandi.
Dette fikk stor betydning for utbredelsen av pizza i andre deler av Italia – og resten av verden for den saks skyld! Oppfatningen om at pizza var mat for fattigfolk forsvant som dugg for solen. Pizza Margherita omtales nå som selve pizzaen fra Napoli – Pizza Napoletano!.
Se oppskriften på http://heiamat.no/2010/10/19/pizza-margherita
Til tross for at mye av prakten er borte, fordi både marmor og bronse er blitt benyttet til andre formål, er fremdeles Pantheon et imponerende skue. Taket i den greske forhallen var dekket med flere tonn bronse. Da pave Urban VIII, av familien Barberini, på 1600-tallet ba kunstneren Bernini om å bygge baldakinen over Peters grav i Peterskirken, ble bronse fra taket i Pantheon benyttet. Resten av bronsen ble brukt til å støpe kanoner til Castello Sant Angelo. Romerne ble rasende og ropte, “Det barbarene ikke greide, det gjorde Barberini!”
Men, tross alt, det er mye å se fremdeles. Pantheon er tross alt en av de best bevarte antikke bygninger.
Ønsker du å se og høre mer om Pantheon, klikk på World site guides.com. Nettstedet har en rekke gode presentasjoner av severdigheter, blant annet av Pantheon. (Engelsk tale)