Skulptur i barokken
Barokk skulptur finnes overalt i Roma, på piazzaer, i museer og i kirker. Når vi snakker om billedhuggerkunst fra denne perioden, men også i middelalderen og renessansen, må vi ikke glemme alle monumenter som er laget til gravstedene som vi finner i kirkene. Mange av de aller flotteste fra barokken finner vi selvfølgelig i Peterskirken, som for eksempel monumentet over pave Alexander VII.
Som i maleriet var barokk skulptur kjennetegnet av bevegelse og dynamikk. I motreformasjonens tjeneste skulle kunsten være lett å forstå, så naturtro som mulig. Folk flest kunne jo ikke lese. Da ble det ekstra viktig å benytte de tilgjengelige mediene, som for eksempel skulpturene, så effektivt som mulig for å få budskapet frem til folket.
Michelangelo hører så definitivt hjemme i renessansen, men vi må kunne si at han var med på å utvikle den retningen som senere fikk betegnelsen barokken.
Caravaggio var en foregangsfigur når det gjelder utviklingen av barokk malerkunst. Når det gjelder skulptur er Gian Lorenzo Bernini den ubestridte ener. Bernini har satt sitt svært synlige preg på Roma, både gjennom skulptur og arkitektur.
Kunstnere på denne tiden i Roma var avhengige av oppdrag fra kirken eller fra rikfolk. De store billedhuggerne arbeidet ikke alene, de hadde flere i sitt brød. Mye av det vi ser av skulptur i Roma, signert Bernini, er laget av hans elever og assistenter. Det gjelder for eksempel de 10 englene på Ponte Sant’Angelo. De to Bernini selv har laget synes paven var så vakre at han mente de burde stå innendørs. Disse står i kirken Sant’Andrea delle Fratte, ikke langt fra Spansketrappen.
Bernini hadde et nært forhold til Barberinipaven Urban VIII. Hans pontifikat varte fra 1626 til 1644. Det var på oppdrag fra ham Bernini laget den enorme bronsebaldakinen i Peterskirken. Den neste paven, Innocent X, fra familien Pamphilj, hadde Bernini større problemer med. Innocent X forsøkte å unngå Bernini, men det var ikke så enkelt, når han i særklasse var den mest begavede billedhugger på denne tiden. Da paven utlyste en konkurranse for å lage en fontene foran familiekirken, Sant’Agnese in Agone på Piazza Navona, var ikke Bernini engang invitert til å delta. Han bestakk imidlertid pavens pengegriske og herskesyke svigerinne, Donna Olimipia, og fikk via henne presentert sitt utkast for den bistre paven. Derfor kan vi i dag nyte synet av den vakre Fontana dei Quattro Fiumi på Piazza Navona.
Da Chigi-paven, Alexander VII, kom til makten i 1655 ble Bernini på nytt tatt inn i varmen. Ett av hans første oppdrag for denne paven var å dekorere Porta Flaminia, nå Porta del Popolo, som den abdiserte dronning Kristina av Sverige skulle ri gjennom lille julaften samme år, etter å ha konvertert fra protestantismen til katolisismen.
Den lille elefanten på utsiden av kirken Santa Maria sopra Minerva, rett bak Pantheon, er Berninis verk, også den laget på oppdrag fra Alexander VII.
Klikk her og les mer om Berninis elefant
Ved siden av de nevnte paver var den styrtrike kardinalen, Scipione Borghese, en stor tilhenger av Berninis kunst. På oppdrag fra ham leget Bernini vakre skulpturer som Posperinas bortførelse, og David, alle til allmenn beskuelse i Museo Borghese i Roma.
Klikk her for å lese mer om Bernini